Dette er advent!

For meg er det advent hele tiden. La oss gå litt tilbake i tid. Når jeg var liten. Jeg er jo forsåvidt liten enda, men når jeg var yngre. Så var adventtiden noe jeg ikke helt visste hva innebar. Ja jeg viste at Jesus ble født på Julaften, for det lærte vi om på skolen. Vi leste juleevangeliet hvert år i kirka på juleavslutningen, men jeg viste ikke hva det betydde for meg.

Jeg har hele livet mitt feiret jul sammen med familien min. Helt frem til ungdomskolen så var alle barnebarna samlet og feiret hos bestemor og bestefar. Det er en av de tingene jeg kanskje husker best med advent. Jeg gledet meg hele desember for å reise til Oslo og feire jul. Hjemme hos bestemor og bestefar så var det vanskelig å se juletreet når alle pakkene ble lagt under treet lille julaften. Noen år var det ikke plass til alle pakkene i stua så de største stod i gangen.

Nå derimot så er det blitt mye mere fokus på hva advent betyr i mitt liv. Jula handler ikke lenger om pakker for meg. Jeg tenker på advent som en ventetid på Jesu fødsel. Han ble født i en stall for over to tusen år siden.

Jesus er min beste venn. Han vet alt om meg, det jeg ikke vet selv. Han tar vare på meg, trøster meg og gir meg oppmuntringer i hverdagen. Han er sannhet når verden lyver til oss. Jesus er mer enn et barn i en krybbe. Han er Sannhet. Det han gjorde når han var voksen er viktigere enn det at han ble født i en stall. Noe av det viktigste Jesus gjorde var å sette oss fri fra lovene i gamletestamente. Han ba oss enkelt og greit om å elske hverandre som oss selv. Det er det viktigste bibelen lærer oss. Å elske av hele hjertet.

Før Jesus ble hengt på korset så sa han at han skulle gjøre i stand et rom for oss i himmelen. Når dette er gjort så skal han komme tilbake å ta oss med til himmelen. Alle som tror på han. Å tro på Jesus er å være en venn med han. Jeg bruker tid på Jesus med å lese i bibelen, be til han og bare være med han. Jeg vet at Gud bruker meg. Jeg har mange feil og mangler, men han bruker meg på tross av alle disse. Jeg er ren og rettferdig fremfor Gud.

Jeg tror på at Jesus døde på korset for alle våre synder. Stod opp og for opp til himmelen og han kommer igjen. Jeg vet ikke når, men vi lever konstant i adventstiden. Han kan komme når som helst.

Dette er advent for meg.

 

Når oppmuntret du noen sist?

Hvis du ser for deg menneskene rundt deg. Hvor mange av de kan oppmuntre deg? Jeg har en del venner og kjente rundt meg som jeg virkelig kan bli oppmuntret av. Det er viktig. Det er veldig viktig. Jeg håper at det er gjensidig.

Jeg vil oppmuntre deg til at du i ditt liv oppmuntrer og gir komplimenter til de rundt deg. At du gjør det bevist. Ikke bare av og til, men jevnlig.

1000086141

Ole Åsheim / Samfoto

Tenk deg litt om hva det gjør med deg å få komplimenter og å bli oppmuntret av andre. Jeg tror at komplimenter er noe som ikke skal være noe man har fått, men noe man får stadig. Du skal ikke måtte tenke for å komme frem til sist gang du fikk et kompliment. Det beste tidspunktet for å gi noen et kompliment er NÅ. NÅ! Gi et kompliment eller en oppmuntring I DAG!

Hebreerne 3, 13
Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Kunne du tenkt deg å levd i et samfunn som oppmuntring var en dagligdags ting? Hvor samfunnet ikke prøver å dra deg ned i søla hele tiden og den eneste måten å hevde seg på er å rakke ned på andre.  Jeg vil bo i et slikt samfunn. I et samfunn hvor mennesker blir hørt, oppmuntret og løftet opp.

Moses skulle lede folket ut av ørkenen. En dag sa Gud til han at han likevel ikke skulle få se det lovede land. Da sier Moses til Gud at han må oppmuntre og styrke Josva. Han tenkte ikke på seg selv i første rekke, men Josva. Oppmuntringer skal ikke ha agendaer, det er noe vi gir. Ikke bare gi oppmuntringer der som du kan regne med å få de tilbake. Gi de til de ensomme, de fattige, de rike, gi det til alle!

Styrke og oppmuntring er noen ord som går veldig mye igjen i nytestamentet. Dette må jo ha vært viktig for Gud å få fram at vi skal være vennlige med hverandre og ikke være slemme.

Oppmuntringer er noe som er smittsomt. De blir gitt tilbake. Du får de rett i trynet. Hvis du føler at du aldri får noen oppmuntringer så tenk deg litt om. Gir du noen selv? Begynn å gi noen. Så ser du at du får noen tilbake selv. Hvis du sår så skal du høste!

Du får det du gir! Hvorfor skal vi ikke oppmuntre hverandre. Det viktigste er at du gir de fra hjertet. Det er ikke en tanke. Det er en aktiv gjerning. Når er en god tid å gi en oppmuntring? I DAG!

Hebreerne 3, 13
Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Gjør dette til en daglig greie. Gjør det til en livstil. La det bli en del av kulturen rundt deg å gi oppmuntringer til de du er med.

Kunne du tent deg å være med på dette? Å bygge hverandre opp i stedet for å rakke ned på andre? Baktale litt mindre og oppmuntre mere?

Gi noen en oppmuntring i dag. Helt ufortjent helt uten baktanker eller en skjult agenda.

Så til slutt vil jeg gi deg dette:

Filipperne 2, 1-4
Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,  2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.  3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.  4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.  5 Vis samme sinnelag som Kristus Jesus!

Husk at DU er verdifull!

 

Migrene, har du hatt det vet du det!

Idéen til og inspirasjonen til å skrive dette innlegget fikk jeg når jeg leste Migrene av bloggeren Ane.

Jeg tror kanskje at migrene er blitt en ny motesykdom. Alle har det! Først vil jeg bare forklare hva som kanskje når du får et migreneanfall. For ja det er et anfall!

migrene

Foto: dead_squid - http://www.flickr.com/photos/deadsquid/2240930660/ - Creative Commons - BY-NC

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall.

Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn og såkalt aura. Aura kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner. Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker.

kilde: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2443

Det er migrene. Det er kjipt, ekkelt, vondt og ubehagelig for meg og andre.

Nå tenkte jeg at jeg som Ane og skal fortelle hvordan det er for meg å ha migrene.

Det vanlige er at jeg får en rar smak i munnen, en merkelig metall smak hvis du skjønner. Det er ikke noe god smak. Tenker først ikke så mye over det men blir veldig tørst. Så kjenner jeg det som oftest i den høyre armen at den begynner å bli nummen. Den sovner og bare henger der. Jeg kan bevege på den og alt sånn, men den reagerer ikke slik den skal. Slår borti ting med den. Jeg føler ikke smerte i det hele tatt. Det er liksom ikke kontakt med hjernen.Nå har det kanskje gått 5-10 minutter

Etter dette så begynner jeg å få tunnelsyn. Dette er skikkelig ekkelt! Tenk deg at du ser inn i en kikkert feil vei. Nesten slik har jeg det. Jeg må bevege hodet ekstra mye for å se ting. Dette igjen tror jeg påvirker balansen min for jeg vingler og sliter med å stå rett opp og ned. Det som skjer så er at koordinasjonen min er så dårlig at jeg ikke klarer å taste inn et telefonnummer på mobilen. Jeg må jo komme meg hjem til senga! vi begynner kanskje å nærme oss 20 minutter nå.

Nummenheten beveger seg nedover brystkassen til beinet. Jeg har fortsatt bare nummen i høyre side. Beinet begynner å svikte og jeg er enda mere svimmel. Sliter med å gå og raver rundt som en eller annen fyllik på rødsprit!

Nå har jeg forhåpentligvis klart å komme meg hjem! Hiver i meg noe kvalmenedsettende tabeletter i håp om at det jeg har spist ikke kommer opp igjen!

Komme seg inn på rommet. Ned med rullgardin og foran med gardiner. Det må bli helt mørkt og gjerne litt kaldt. Jeg blir veldig lysfølsom etter en stund. Lys fra klokkeradio er VELDIG lyst! Setter på radio i bakgrunnen for å ha noe å høre på, veldig lavt.

Sjansen for at jeg sovner fort er stor, men av og til ligger jeg å kjenner på at nummenheten beveger seg rundt i kroppen. Det er IKKE noe koselig følelse, så det er greiest når jeg sovner fort. Klokka går fort når jeg har migrene. Av og til sover jeg 16-20 timer og når jeg våkner så føler jeg at jeg har sovet et par timer. Hodet dunker som bare det når jeg våkner. Få i meg noe koselig medisin som gjør at dunkingen gir seg litt. Sånn at det bare blir en kraftig hodepine. Er fortsatt ganske lysfølsom, men det har gitt seg litt.

hodepine

Foto: Ende - http://www.flickr.com/photos/ende/43891478/ - Creative Commons - BY-NC

Noen ganger så er armen min helt slapp og har ikke noe styrke. Det er som oftest høyre hånd. Kan være vanskelig å løfte et glass vann og slikt. Den er der og har følelse men er bare slapp.

Nå har det gått ett døgn, jeg har bare vondt i hodet og kroppen er sliten. Pleier å legge meg i 21 tiden og stå opp ca 12 timer senere. Kroppen får liksom aldri nok søvn når jeg har migrene. Det er ikke alltid så ille som jeg har skrevet om her, men vanligvis så er det noe lignende dette. Det er kjedelig og det er IKKE gøy.

Dag to er slitsom. Jeg sliter med å komme på navnene på enkle ting som fjernkontroll, brød og blander mange ord. Hjernen er satt litt ut av spill. Jeg kan si setninger som ikke henger sammen eller gir mening. Det er ret og slett slitomt å snakke.

Hvis du har migrene så vet du hva jeg snakker om. Kaller du skallebank/kraftig hodepine for migrene så har du virkelig tatt feil! Ikke skyld på migrene hvis du ikke har det. Her kan du se om hodepinen du har kanskje er migrene. Du bør uansett få det diagnosert av en lege.

Har du migrene? Hva er dine erfaringer med det og har du funnet ut noe som hjelper?

 

Hva vil du gjøre med tiden?

time

Foto: kwerfeldein - http://www.flickr.com/photos/kwerfeldein/2448762140/ Creative Commons - BY-NC

Tiden som er igjen hva vil du gjøre med den?

Vi har fått tildelt litt tid her nede på gjorda og har fått i oppgave å «til å få tiden til å gå», men hva gjør vi egentlig med tiden som gjenstår?

Vi skal egentlig samle med oss mennesker til himmelen. Sara Olsen skrev de så bra i sin bloggpost om «Må jeg bli kristen nå?»

Forestill deg at du er veldig forelsket i en person. Hvis noen da kom og sa: “Du – er det ikke bedre å utsette dette med å bli sammen til du er gammel?”, så ville du jo synes at den kommentaren var ganske merkelig. Det å bli sammen med den du er forelsket i, burde jo ikke være noen straff – det burde gjøre livet mer spennende og morsomt. Sånn er det også for den som oppdager at Gud virkelig finnes. Da er det jo ingen straff å bli en kristen med én gang – snarere tvert i mot!

Mange venter og mottar Jesus på dødsleie. Det er bra det og. Bedre seint enn aldri, men hvorfor utsette et helt liv med glede og kjærlighet?

Jesus står med åpne armen og venter på deg! Har du ikke sett det? Han står å venter på deg hver dag! På DEG! Han vil ha akkurat DEG med til himmelen. DEG! Du er spesielt utvalgt.

Er jeg flink til å samle mennesker da? Nei, vil ikke si det. Jeg prøver å vitne litt til verden gjennom denne bloggen, på jobben og ellers rundt der jeg er håper jeg at folk skjønner at jeg har noe som ikke de har. Jesus i hjertet.

Jeg har litt tanker om Jesus, det har vel de fleste, kristen eller ikke, om hva som skjer når vi kommer til himmelen. Vil han være skuffet over meg? Aller har jo et stort potensiale til å få med seg mennesker til himmelen men jeg føler de færreste unytter potensialet sitt. Jeg vil oppfordre deg nå, til å tenke litt. Bruker du potensialet ditt fullt ut? Snakk med dine ikke kristne om Jesus. Det er så mange som bare venter på at noen skal spørre de om de vet hvem Jesus er. De lengter! Og vi sitter are på gjerdet!

Så helt annet scenarie. Jesus tar deg i armene og med tårer i øynene sier han «vel gjort». Jeg har ganske mye tanker rundt dette. Jeg tror IKKE Jesus er skuffet av oss, men jeg tror vi er for slappe likevel.

Uansett hvor du er i livet, om du tviler eller sliter med noe. Så vit at Jesus er med deg. Jesus står nærmere deg enn du tror. Han holder deg oppe, hver dag, alltid! Helt til slutten.

Jesus er med meg alle dager! Alltid! Over alt! På jobb, i butikken, på do!, i bilen og alle andre plasser jeg går er han med meg. For Han bryr seg om meg. Han sendte Sin sønn for å dø for mine misgjerninger for at jeg skulle få evig liv! Tenk på hvor fantastisk det er!

Min Jesus lever og han er ekte. Jeg er til av den enkle grunn at Gud ville det! Med alle mie feil og mangler så blir jeg sett på som perfekt! Jeg er et bilde av Gud, den fullkomne, og det sier meg at jeg er perfekt.

Nå kan du kanskje si at jeg er naiv og dum som sier og mener at jeg er perfekt og at alt er så bra og alt sånn, men har du prøvd å gi Jesus en sjanse i ditt liv og gitt 110%? Han er der og venter på deg! Vil du gå for Jesus og gjøre han til Herre i ditt liv?

Hva vil du gjøre med den tiden som gjenstår?
Vil du leve uten anger?
Vil de si at du elsket til ditt siste åndedrag?
Hva vil du gjøre med tiden?

 

Paul Colman vil ha konsert med Marilyn Manson

IMG_3649

Paul Colman rett før konserten på Skjærgårds'09. Foto: Patrick Leisegang

Under Skjærgårds Music & Mission ’09 hadde jeg pressepass siden jeg skulle blogge herfra. Fædrelandsvennen (FVN.no)  skulle plukke opp innlegg og publisere dette. Det gikk sånn passe bra, og jeg fikk utnyttet mitt pressepass til det maksimale. Jeg fikk intervjuet Paul Colman (Last.fm, Spotify) en av hovedartistene i år. Når jeg ble oppringt av pressesjefen på Skjærgårds og sa at jeg skulle intervjue han om ca 1 time ble jeg litt overrasket. Det var jo planen, men jeg trodde jeg fikk beskjed litt lengre i forveien så jeg hadde ikke forberedt meg sånn veldig. Fikk på plass noen spørsmål på sånn passe grei engelsk og gikk for å møte han. Sommerfuglene i magen var ganske store.

Jeg gikk bort til artisthuset som lå rett ved Suburban og møtte pressesjefen og han introduserte meg for Paul Colman. Fra første sekund merket jeg at Paul var en jordnær person. Ingen stjernenykker her. Han trodde ikke han var noe bedre enn andre. Det har jeg en følelse av at en del artister er, men ikke Paul.

IMG_3652

Bandet sammen med Paul Colman, de var forøvrig fra tyskland. Foto: Patrick Leisegang

Vi setter oss ned ute på terassen, rundt et stort rundt bord. Jeg fyrer løs med første spørsmål. How many times have you been in Norway? Dette er tredje gangen han spilte på hovedscenen på Skjærgårds og Paul visste faktisk ikke helt hvor mange ganger han hadde vært i Norge. Jeg vil velge å se på det som positivt. For det er i hvert fall fire ganger(3 ganger på Skjærgårds og 1 gang på Øygospel som jeg kom frem til), men han mente det måtte være 5. Norge ble finere for hver gang han hadde vært her, vi har jo fantastisk natur her i landet.

Jeg noterer ned stikkord for harde livet, og setter i gang med neste spørsmål om hvorfor han liker Norge så godt. Han svarer at norsk og australsk kultur har mye til felles. Menneskene er genuine. Dette går og over til musikken, når noen er ekte så svarer folk tilbake. Folk tror at Jesus skjuler seg bak gamle damer i statskirka og ikke i all ungdommen som faktisk skal «føre slekta videre».

Jeg føler at intervjuet går mere inn i en samtale, og jeg får endelig en bedre flyt i engelsken. Han sitter å tøyser og spøker om masse ting. Sier rare ting og sier «Don’t write that». Når jeg først hadde selveste Paul Colman på tomannshånd måtte jeg jo bare utnytte situasjonen litt og spurte om han kom til å spille Gloria, Fill My Cup og Selfish Song. Det skulle han hvis han hadde tid. Låten One Thing ble spilt, og med god stemning og mange som sang med til sangene, var konserten en sann fornøyelse!

Foto: Patrick Leisegang

Tydelig at Paul blir godt mottatt på Skjærgårds. Foto: Patrick Leisegang

Paul har trodd på en gud(skal gud skrives med stor eller liten G hvis man snakker om en gud generelt?) hele livet. Jesus derimot er en venn han ikke har hatt så lenge. Han tok et valg for 5-6 års siden om at Jesus skulle styre bilen og ikke han, gi seg fullt og helt til Jesus og la han styre alt. Dette endret en del. Det å la Gud ta styringen over livet hans, og det å sette han først og å ta egne ting lengre bak i rekka er ikke alltid like lett. Det er lett si, men værre å følge opp. En kristen er en som sier at Gud er nummer 1 i livet. Det oppdaget han at virkelig stemte.

IMG_3739Når jeg spør om hvilket band han ser opp til, regnet jeg egentlig med å få et tydelig åpent kristent band til svar, men svaret hans va heller uventet. Han ser opp til band som U2 fordi de skriver gode tekster, ofte forankret i kristne verdier. De har noe å komme med. De er genuint interessert i problemer de har sunget om og hva de driver med.

Hvis han kunne velge en artist å ha konsert med, hvilken ville han valgt? Ingen ringere enn Marilyn Manson, ja du leste rett, Marilyn Manson. Hvor sykt er ikke det! Dette begrunner han med at det ville vært helt skivebom musikkmessig, men genialt på den andre siden. Han ville fått vitnet til en skare med folk som ikke vanligvis ville hatt kontakt med kristen musikk.

Jeg synes at det litt morsomt at en artist som er kristen ikke er så glad i kristen musikk. Jeg siterer «I don’t like christian music that much». Ganske sprøtt sagt av en kristen artist. Dette er på grunn av at de fleste kristne artister synger hele tiden om hvor godt de har det og hvor fantastisk Gud er. Hvor ofte har du ikke lyst å skrike at Gud er en dritt? Jo det hender, men på den andre siden så kan han være så fantastisk god. Det virker kanskje litt ekstremt å tro at alt er så bra hele tiden, det kan jo ikke gå ann å ha et så bra liv. Paul synes det er viktig å skrive om alle faser i livet.

IMG_3747Paul’s beste opplevelser på Skjærgårds er når han får kontakten med publikum. Han liker ikke konserter hvor han har dårlig kontakt med publikum. Sangene er et verktøy for å få kontakt. Han vil at publikum skal ha en god stund. Og det hadde de på Skjærgårds. Paul leverte varene.

Noen steder han har vært hvor de ikke har peiling på hvem han er, har han selv gått ut på scenen og introdusert Paul Colman, gått ut fra scenen for å hente gitaren for så å komme inn på scenen igjen. Temmelig morsomt spør du meg!

Paul Colman er for tiden aktuell med en ny CD den heter «History». Det er et tilbakeblikk på tidligere verk med Newsboys og Paul Colman Trio. Det er og tre nyinnspillinger på den, en Delirious låt, en fra Larry Norman og en fra Toby Keith.

Har du noen gode minner fra en Paul Colman konsert så er det koselig om du skriver litt om det i en kommentar!

 

Reiserapport: Colombia & New York

Reisen varte fra 28/2 til 14/3

I reisefølget på turen var: Stein Bjørkholt(Reiseleder og pastor i Randesund Misjonskirke), Willy Tangstad, Familien Coward(Gunnar, Marianne, Daniel, Maria og Erik, Maggie(min mamma) og jeg(Patrick).

Lørdag 28/3

img_2195La oss begynne på begynnelsen. Vi ankom Oslo Lufthavn Gardermoen tidlig lørdag morgen. Flyet vårt skulle gå klokka 1105 men var litt over en time forsinket så vi måtte booke om pga for dårlig tid på Newark Airport(New York). Det gjorde at vi måtte fly om Houston(Texas) for å komme til Bogotá.

Når vi kom til Newark så var flyet videre til Houston litt forsinket, men vi håpet at vi kom til å rekke flyet videre. Det var planlagt å ta av klokka 1915. Det måtte bare gå. Når vi boardet flyet et god stund etter planlagt så begynte tiden å renne ut og klokken 2030 satt vi fortsatt i flyet og ventet på at de skulle fikse en hydraulisk feil i høyre vinge. Dette gjorde at vi mistet flyet vårt fra Houston til Bogotá. Når klokken nærmet seg 22 lokal tid så tok endelig flyet av. Vi hadde mistet flyet videre og måtte overnatte i Houston.

Sålangt så var alle fly vi tok forsinket og alle fly vi skulle ta på tiden! Er det ikke typisk!

Klikk her for å lese resten av reiserapporten

 

Kastet baby i søpla

I denne artikkelen skriver VG om 18 år gammel jente som fødte før abortlegen ankom. Jenta var gravid i 23.uke.

18-åringen endte opp med å føde et levende jentefoster uten medisinsk personell til stede. En av klinikkens eiere klippet navlestrengen på barnet, puttet det i en plastpose og kastet det i søpla.

Ikke nok med det:

Fosteret ble funnet i en søppelcontainer en uke etter inngrepet, og en obduksjon viste at babyen hadde vært i live da den ble født, ifølge Floridas helsedepartement.

Hvilket sykt samfunn er det vi lever i? Kaste en unge i søpla som om den skulle vært ei brødskive eller en potet. Jeg håper den ansvarlige blir satt inn på livstid! De kunne jo skekket om barnet var i livet eller gjort noe for å redde det. Fosteret anses som levedyktig ved den 23. svangerskapsuke. Tenk om meg eller deg var født alt for tidlig og legen bare kastet oss i søpla fordi vi var så små!

Hvis dette skjer i USA hvordan kan vi da vite at dette ikke skjer i Norge?
Vi kan ikke, men vi kan håpe at det ikke skjer. Hadde barnet vært dødfødt så hadde ikke dette vært noen sak i det hele tatt, men barnet levde. Hadde like mange rettigheter som det du og jeg har!

Den norske abortloven

Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. (kilde: Wikipedia)

SELVBESTEMT? Velger fosteret dette selv? Det er ikke noe med abort som er selvbestemt. Det finnes andre løsninger enn abort. Hva med å adoptere vekk barnet? Å ta abort virker som den raske løsningen. Nå vil de at angrepillen skal bli tilgjengelig på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker. Dette er jeg personlig sterkt imot. Slike legemidler hører hjemme på apoteket. Og hvorfor kan de ikke bare beskytte seg før de har sex i stedet for å bare kjøre på for man kan jo alltids bare ta en angrepille! Det blir for enkelt.

  • Hvilke syn har du på abort og angrepillen?
  • Er abort mord?
  • Kunne du ha kastet et levende barn i søpla?
  • Bør angrepillen bli tilgjengelig overalt?
 

Hvor er du i livet?

Har du noen gang satt deg ned å tenkt på hvor du er i livet? Hvor er DU? Har du nådd alle målene du hadde satt deg? Når jeg er 23 så skal jeg ha gjort det og det. Når jeg er 25 så skal det være gjort. Når jeg er 30 skal jeg være gift og unge nummer 2 skal være på vei. Jeg sier ikke at dette er mine mål, men det kunne vært det. Hvilke mål har du i livet? Har ting gått sånn du trodde? Hva har du utsatt og hva har gått galt? Setter du opp en fasade om at alt er bra?

Jeg har vel egentlig ikke satt meg skikkelig ned å tent på det egentlig. Jeg har noen mål i livet, men ser jo etter hvert at det går ikke alltid slik man planlegger. Noen mål forsvinner og andre mål kommer til.

Hvor er jeg? Jeg er på jorden. Vi står på en planet som beveger seg vanvittig fort rundt sola og hvis ingen har kontrollen så vil jeg ikke være med på reisen. Jeg vet at Gud har kontrollen. Jeg hadde ikke en plan på at når jeg begynner på ungdomskolen så skal jeg bli kristen. Det var noe som kom til i hva planen med mitt liv. Jeg angrer ikke på den avgjørelsen i det hele tatt.

Jeg kunne jo selvfølgelig ønske at jeg hadde kommet lengre i livet, hatt utdannelse, etablert og alt det der. Det er av og til litt plagsomt å lese oppdateringer på Facebook for alle de «små» (født senere enn meg) forlover seg, får barn osv men er det min feil at alle skal være så veldig tidlige med alt? Jeg må jo ta livet i mitt tempo og fokusere på meg, ikke alle andre.

Det handler i hovedsak om prioriteringer. Har du barn så prioriterer du barna. Er du syk så kommer sykdommen først. Skranter ekteskapet så bør man prioritere samlivet. Vi har alle skiftende perioder og det er viktig å prioritere de tingene som er viktig for oss. Det er ikke alt som er like gøy men det er det som gjør livet godt og innholdsrikt.

Jeg vil anbefale deg å skrive ned de tre viktigste prioriteringene på det stadiet du er i nå. Lær å si nei til ting som påvirker dine prioriteringer. Sjekk listen jevnlig og kanskje dine prioriteringer har forandret seg.

Begynn å ta en pause på feks 15 minutter som du sitter i sofaen uten å gjøre noe, en pause fra ALT stress, mas, TV, telefon. Bare slapp av og ikke gjør noe!

Sett nye målsetninger på hvor du vil være om feks ett eller tre år. Jobb mot de og ikke gi opp pga andre sier at det ikke går eller at de vil at du skal gjøre noe annet. Det er ditt mål og du skal nå det. Ikke tenk for langt fram for ting går ikke alltid som planlagt. Ting kan endre seg fort. Til det positive og negative.

Hva er stabilt i livet ditt? I Mitt liv så er Jesus stabil. Jeg er kanskje ikke like stabil i Han, men han endrer seg ikke.  I dette innlegget så er jeg skikkelig gira mens i dette så er jeg heller motløs og alt er bare galt. Jesus er der hele tiden, men min opplevelse av han er forskjellig selv om han er der hele tiden.

Har du det alltid like bra? Jeg kan være fæl på det at «alt er bra» og «det går greit». Svarer godt/fint/bra på spørsmål som «Hvordan har du det?». Kunne ønske at folk var litt mere åpne og ærlige med hvordan de har det for da blir det så mye lettere for alle andre som slipper å sette opp en fasade. Hvorfor skal alt være så himla bra? Jeg har det ikke alltid like bra og det har ikke du heller! Det lover jeg! Men innrømmer du det? Kanskje ikke, men hvorfor ikke? Hvorfor ikke svare «Nei egentlig ikke på spørsmål som «Har du det bra?» Tenk så greit å kunne snakke om et problem i stedet for å sitte inne med det! Kanskje bli kvitt problemet der og da i stedet for at det gnager på innsiden.

Hvorfor må det være en mal på hvordan livene våre skal se ut? At alt skal skje på et satt tidspunkt. Jeg føler meg mislykka når jeg ser på noen som har kommet langt i livet og føler meg vellykket når jeg ser på andre. Slik vil jeg regne med at det alltid er. Og det tror jeg ikke at vi kan komme unna heller, at vi er alle mennesker og vi er alle forskjellige. Alle sammen.

Ikke tenk så mye på hvor du skal være om 50 år. Tenk på hvor du skal være om ett eller tre. Alt endrer seg og å se for seg hva livet skal være om 50 år er umulig!

Til slutt så synes jeg du burde se denne videoen. Den varer i ca 15 minuter og jeg synes den har et bra budskap og man får virkelig noe å tenke på.

  • Hvordan tenkte du at livet ditt skulle ende opp?
  • Har du nådd mange mål?
  • Hva er stabilt i livet ditt?
  • Har du det alltid bra?
  • Hvor er du i livet?
  • Hvordan har du det med Gud i dag?
 

Hvor er Jesus?

bilde-28

Hvor er Jesus akkurat nå? Det er det jeg har tenkt på de siste dager og uker forsåvidt. Han er borte vekk! Jeg kan ikke føle han, se han, høre han. Han er BORTE! Ting er så sinnsykt urettferdig! Jeg vil ha et nært og godt forhold med Jesus, men føler at det ikke er så lett når han ikke er HER!

… 

 

Svar på spørsmål

I denne posten kommer alle svarene fra denne posten Slå dere løs og still gjerne flere spørsmål!

  1. Hva er du mest redd for?
    • Jeg er mest redd for å stå foran store folkemengder. Liker ikke det i det hele tatt. Å ha presentasjon av noe for masse folk er ikke noe jeg liker.
    • Jeg er vel egentlig ganske redd for edderkopper og. Liker ikke de. Så lenge de er ute så er det greit. De er forresten ganske greie å ta bilde av :P
    • Noe jeg ikke liker er føtter! Kan bare ikke like føtter, snakke om føtter eller tenke på føtter. Føler det klør bare av å skrive om det nå!
  2. Når lagde du din første blogg/nettside, og finnes den enda?Den første nettsiden jeg hadde som jeg kan finne nå er fra 17. januar 2004 altså ganske så lenge siden. Ja den finnes enda. Mangler et par bilder å litt sånn, men man kan se ca hvordan den så ut. Flere svar følger!