http://www.flickr.com/photos/danielygo/1335050356/
Har du følt at du noen gang har mistet litt av deg selv? Kanskje ikke å mye, men litt og litt til du plutselig ikke kjenner deg selv igjen? Jeg har gjort det og det er ikke noen god følelse.
Jeg hadde for noen år siden en ganske kjedelig tid. En tid hvor jeg mistet gleden på livet, puttet på en maske for mine venner. En tid som jeg ikke var noe jeg egentlig liker å snakke om. En tid som Jesus var skikkelig dust til tider.
Jeg hadde en søvnforstyrrelse. Enkelt og greit, men hva vil egentlig det si? Det vil si at kroppen ikke fungerer normalt. Den vil kanskje ikke sove når du sier den skal sove. stå opp klokka 7 og legge seg klokka 23 går ikke. Jeg hadde det litt slik. Jeg kunne være oppe i 2 dager uten å sove. Så kollapset jeg gjerne på sofaen og sov i et par timer for så å være oppe lenge igjen.
Dette gjør noe med deg som person. Du blir sliten, slapp, utslitt på en måte som ikke kan forklares hvis man ikke har opplevd det.
Når andre tar deg for å være slapp og ha dårlig selvdisiplin fordi du ikke klarer å legge deg klokka 23 og å stå opp klokka 7. Ja jeg kan nå si at det går ikke på disiplin. Selvfølgelig litt, men hovedsaklig så kan man skylde på kroppen.
Jeg gikk å surret i et par måneder slik. Det var kjedelig. Av og til sov jeg mer enn jeg var våken og hadde veldig rare søvnmønster.
Når du har det slik og blir sett på som slapp så er det faktisk veldig sårende. Det er ikke bare bare å si at det ikke er sin egen feil. Det er faktisk veldig kjedelig å være så trøtt at man griner fordi man vil sove men kroppen sier noe annet. Det samme er det når kroppen bare vil sove.
Når alt man tenker på er søvn så er det ikke gøy. Hvorfor skal alt dreie seg omkring noe så kjedelig som søvn. Jeg så liksom ikke noe ende på problemene. Det var drit kjedelig og jeg unner ingen det. Jeg følte Jesus var borte. Eller han er jo alltid der, men han føltes fjern ut.
Jeg mistet meg selv i dette. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk på sovemedisiner. Det er ikke gøy. Spesielt hvis man ikke får sove med de og de får hele kroppen til å føles rar ut. Det ble liksom ikke godt å sove med det. Jeg våknet av og til lite uthvilt etter 12 timers søvn.
I løpet av sommeren så ble jeg kvitt problemet. Takk og lov. jeg var heldig. Veldig. Jeg har fortsatt til tider store problemer med å sove, men det fungerer på et vi nå. Å bli kvitt et slikt problem er som å bli født på ny.
Så over til noen gode nyheter. Jeg fant løsningen på alle problemene. Jeg fant Jesus. Eller han fant vel egentlig meg. Og vi ble gode venner igjen. Jeg vil bare anbefale at man ikke mister fokuset på Jesus i sykdommen selv om man har mye motgang. Hans kjærlighet er uten bunn, den er uendelig stor og strekker seg lenger enn vi noen gang kan forstå. Han døde for all vår synd og misgjerninger fordi han elsker oss.
Jesus gikk til de syke og trengende, de som samfunnet hadde støtt ut. Jesus helbredet de syke og gjorde godt mot alle. Han så de som ikke ble sett, han hørte de som ikke ble hørt og han åpnet øynene på de som ikke kunne se. Så mye elsker Jesus oss!
Jesus rev løs syndens lenker på oss og han løste oss fra all synd. Jesus elsker oss med en ustoppelig kjærlighet. Det var en glede for Jesus å dø for oss. Fordi han visste hvor mye det betydde. Det betyr alt. ALT.
Han ble knust til små biter. Slik at vi som har mistet litt av oss selv kan ta de bitene vi trenger for å tette hullene. Fikse sårene. Vi blir HELbrEdet igjen av Jesu kjærlighet til oss.
Jeg HATER søvnforstyrrelser, men for min del så har det gitt meg noe og. Det har gitt meg større tro på at Jesus kan fikse ALT. Jeg kan ikke bekjempe hat med å hate. Det bringer ikke noe godt. Jesus er kjærlighet. Bekjemp det onde med kjærlighet. Det er det værste det onde vet. Når hele meg er fyllt av tvil og jeg føler at det ikke er noen vei ut så må jeg bare tenke på hvor stor kjærlighet Jesus har til meg. Jesus kjærlighet er ustoppelig!
- Kan du kjenne deg igjen i noe av dette?
- Hva betyr Jesu kjærlighet for deg i praksis?
- Hvorfor møter vi motgang når Gud er en kjærlig gud?
Ordet er fritt!