samfunn

Når oppmuntret du noen sist?

11.11.2009

Hvis du ser for deg menneskene rundt deg. Hvor mange av de kan oppmuntre deg? Jeg har en del venner og kjente rundt meg som jeg virkelig kan bli oppmuntret av. Det er viktig. Det er veldig viktig. Jeg håper at det er gjensidig.

Jeg vil oppmuntre deg til at du i ditt liv oppmuntrer og gir komplimenter til de rundt deg. At du gjør det bevist. Ikke bare av og til, men jevnlig.

1000086141

Ole Åsheim / Samfoto

Tenk deg litt om hva det gjør med deg å få komplimenter og å bli oppmuntret av andre. Jeg tror at komplimenter er noe som ikke skal være noe man har fått, men noe man får stadig. Du skal ikke måtte tenke for å komme frem til sist gang du fikk et kompliment. Det beste tidspunktet for å gi noen et kompliment er NÅ. NÅ! Gi et kompliment eller en oppmuntring I DAG!

Hebreerne 3, 13
Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Kunne du tenkt deg å levd i et samfunn som oppmuntring var en dagligdags ting? Hvor samfunnet ikke prøver å dra deg ned i søla hele tiden og den eneste måten å hevde seg på er å rakke ned på andre.  Jeg vil bo i et slikt samfunn. I et samfunn hvor mennesker blir hørt, oppmuntret og løftet opp.

Moses skulle lede folket ut av ørkenen. En dag sa Gud til han at han likevel ikke skulle få se det lovede land. Da sier Moses til Gud at han må oppmuntre og styrke Josva. Han tenkte ikke på seg selv i første rekke, men Josva. Oppmuntringer skal ikke ha agendaer, det er noe vi gir. Ikke bare gi oppmuntringer der som du kan regne med å få de tilbake. Gi de til de ensomme, de fattige, de rike, gi det til alle!

Styrke og oppmuntring er noen ord som går veldig mye igjen i nytestamentet. Dette må jo ha vært viktig for Gud å få fram at vi skal være vennlige med hverandre og ikke være slemme.

Oppmuntringer er noe som er smittsomt. De blir gitt tilbake. Du får de rett i trynet. Hvis du føler at du aldri får noen oppmuntringer så tenk deg litt om. Gir du noen selv? Begynn å gi noen. Så ser du at du får noen tilbake selv. Hvis du sår så skal du høste!

Du får det du gir! Hvorfor skal vi ikke oppmuntre hverandre. Det viktigste er at du gir de fra hjertet. Det er ikke en tanke. Det er en aktiv gjerning. Når er en god tid å gi en oppmuntring? I DAG!

Hebreerne 3, 13
Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Gjør dette til en daglig greie. Gjør det til en livstil. La det bli en del av kulturen rundt deg å gi oppmuntringer til de du er med.

Kunne du tent deg å være med på dette? Å bygge hverandre opp i stedet for å rakke ned på andre? Baktale litt mindre og oppmuntre mere?

Gi noen en oppmuntring i dag. Helt ufortjent helt uten baktanker eller en skjult agenda.

Så til slutt vil jeg gi deg dette:

Filipperne 2, 1-4
Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,  2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.  3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.  4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.  5 Vis samme sinnelag som Kristus Jesus!

Husk at DU er verdifull!

Stikkord

 

Kastet baby i søpla

11.02.2009

I denne artikkelen skriver VG om 18 år gammel jente som fødte før abortlegen ankom. Jenta var gravid i 23.uke.

18-åringen endte opp med å føde et levende jentefoster uten medisinsk personell til stede. En av klinikkens eiere klippet navlestrengen på barnet, puttet det i en plastpose og kastet det i søpla.

Ikke nok med det:

Fosteret ble funnet i en søppelcontainer en uke etter inngrepet, og en obduksjon viste at babyen hadde vært i live da den ble født, ifølge Floridas helsedepartement.

Hvilket sykt samfunn er det vi lever i? Kaste en unge i søpla som om den skulle vært ei brødskive eller en potet. Jeg håper den ansvarlige blir satt inn på livstid! De kunne jo skekket om barnet var i livet eller gjort noe for å redde det. Fosteret anses som levedyktig ved den 23. svangerskapsuke. Tenk om meg eller deg var født alt for tidlig og legen bare kastet oss i søpla fordi vi var så små!

Hvis dette skjer i USA hvordan kan vi da vite at dette ikke skjer i Norge?
Vi kan ikke, men vi kan håpe at det ikke skjer. Hadde barnet vært dødfødt så hadde ikke dette vært noen sak i det hele tatt, men barnet levde. Hadde like mange rettigheter som det du og jeg har!

Den norske abortloven

Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. (kilde: Wikipedia)

SELVBESTEMT? Velger fosteret dette selv? Det er ikke noe med abort som er selvbestemt. Det finnes andre løsninger enn abort. Hva med å adoptere vekk barnet? Å ta abort virker som den raske løsningen. Nå vil de at angrepillen skal bli tilgjengelig på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker. Dette er jeg personlig sterkt imot. Slike legemidler hører hjemme på apoteket. Og hvorfor kan de ikke bare beskytte seg før de har sex i stedet for å bare kjøre på for man kan jo alltids bare ta en angrepille! Det blir for enkelt.

  • Hvilke syn har du på abort og angrepillen?
  • Er abort mord?
  • Kunne du ha kastet et levende barn i søpla?
  • Bør angrepillen bli tilgjengelig overalt?

Stikkord

 

Tenkoret på nye høyder

12.11.2004

Forrige fredag (5 november) hadde jeg gleden av å overvære et arrangement i Misjonskirken i Lyngdal. Det var ett arrangement i samarbeid med KRIK. Gleden ved å være tilstede var litt delt. Dører og vinduer stod åpne, antagelig for å lufte ut litt av den overfylte kirkesalen, men med kraftig gjennomtrekk ble det en noe kald fornøyelse. Jeg har ligget med halsbetennelse siden!

Det som i midlertidig varmet godt, tross denne nesten nordpolopplevelsen, var å høre korene. Jeg skriver korene i flertall fordi det var flere kor denne kvelden. Et av dem var Lyngdal Tenkor. Noen lesere vil huske at jeg har ment noe om denne grupperingen, eller Lyngdal Kristelige Ungdomslags Sangforening som jeg hevdet at de burde hete. Det jeg så og hørte forrige fredag , var en varm overraskelse. Koret, ja de fortjener den betegnelsen nå, sang på en måte so er historisk ny for Lyngdal Tenkor. Rett nok er det lenge siden jeg har hørt dem synge, men det jeg hørte på fredag lover godt. Koret har hatt en solid utvikling.

Man kan mene at sangvalget var i kategorien litt enkel, men dog litt vanskelig likevel. Poenget er at de, for å si det med Idolhelten; «De innfridde, de leverte varene» De viste stor entusiasme, alle deltok på koreografien hvilket gav en god effekt, de hadde god trøkk og var i stor grad med på «storbandstøtene». Orkesteret, eller kompet som vi vel gjerne kaller dem, imponerte storlig. Å kompe et kor er en krevende oppgave. Denne jobben gjorde de veldig bra. Dette var musisering for de viderekommende. Dirigentene hadde jeg fra før avhørt «rykter» om. Jeg hadde hørt at ansvaret nå skulle overtas av et par jenter. De vekslet på å dirigere og spille piano. Oppgaver de løste på mesterlig vis begge to. Å nevne dem alle, vil føre langt, men dirigentene viste mange kvaliteter.

Det jeg nå er spent på, er om vi skal oppleve et tenkor som evner å fortsette denne utviklingen. Jeg ønsker at tenkoret og alle andre kor skal oppnå det neste nivået i en utvikling som kor. for å klare det, må det eses litt. Vi er i den heldige situasjon at det finnes en professor ved Høyskolen i Agder, Per Kjetil Farstad. Han har relativt nylig skrevet boken; «Tanker om musikk og menighet». Denne boken er relevant for mitt ønske å anliggende vedrørende tenkoret og det utvikling og funksjon. Jeg har derfor planer om å kjøpe et dusin av denne boken å bidra med noen julepresanger i koret og miljøet rundt dette. Tiden vil vise om vi får oppleve et tenkor med et høyt bevissthetsnivå om seg selv som kor og deres funksjon i samfunnet.

Lykke til videre

Med vennlig hilsen
Alf Hagen

Stikkord