I denne artikkelen skriver VG om 18 år gammel jente som fødte før abortlegen ankom. Jenta var gravid i 23.uke.
18-åringen endte opp med å føde et levende jentefoster uten medisinsk personell til stede. En av klinikkens eiere klippet navlestrengen på barnet, puttet det i en plastpose og kastet det i søpla.
Ikke nok med det:
Fosteret ble funnet i en søppelcontainer en uke etter inngrepet, og en obduksjon viste at babyen hadde vært i live da den ble født, ifølge Floridas helsedepartement.
Hvilket sykt samfunn er det vi lever i? Kaste en unge i søpla som om den skulle vært ei brødskive eller en potet. Jeg håper den ansvarlige blir satt inn på livstid! De kunne jo skekket om barnet var i livet eller gjort noe for å redde det. Fosteret anses som levedyktig ved den 23. svangerskapsuke. Tenk om meg eller deg var født alt for tidlig og legen bare kastet oss i søpla fordi vi var så små!
Hvis dette skjer i USA hvordan kan vi da vite at dette ikke skjer i Norge?
Vi kan ikke, men vi kan håpe at det ikke skjer. Hadde barnet vært dødfødt så hadde ikke dette vært noen sak i det hele tatt, men barnet levde. Hadde like mange rettigheter som det du og jeg har!
Den norske abortloven
Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. (kilde: Wikipedia)
SELVBESTEMT? Velger fosteret dette selv? Det er ikke noe med abort som er selvbestemt. Det finnes andre løsninger enn abort. Hva med å adoptere vekk barnet? Å ta abort virker som den raske løsningen. Nå vil de at angrepillen skal bli tilgjengelig på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker. Dette er jeg personlig sterkt imot. Slike legemidler hører hjemme på apoteket. Og hvorfor kan de ikke bare beskytte seg før de har sex i stedet for å bare kjøre på for man kan jo alltids bare ta en angrepille! Det blir for enkelt.
Har du noen gang satt deg ned å tenkt på hvor du er i livet? Hvor er DU? Har du nådd alle målene du hadde satt deg? Når jeg er 23 så skal jeg ha gjort det og det. Når jeg er 25 så skal det være gjort. Når jeg er 30 skal jeg være gift og unge nummer 2 skal være på vei. Jeg sier ikke at dette er mine mål, men det kunne vært det. Hvilke mål har du i livet? Har ting gått sånn du trodde? Hva har du utsatt og hva har gått galt? Setter du opp en fasade om at alt er bra?
Jeg har vel egentlig ikke satt meg skikkelig ned å tent på det egentlig. Jeg har noen mål i livet, men ser jo etter hvert at det går ikke alltid slik man planlegger. Noen mål forsvinner og andre mål kommer til.
Hvor er jeg? Jeg er på jorden. Vi står på en planet som beveger seg vanvittig fort rundt sola og hvis ingen har kontrollen så vil jeg ikke være med på reisen. Jeg vet at Gud har kontrollen. Jeg hadde ikke en plan på at når jeg begynner på ungdomskolen så skal jeg bli kristen. Det var noe som kom til i hva planen med mitt liv. Jeg angrer ikke på den avgjørelsen i det hele tatt.
Jeg kunne jo selvfølgelig ønske at jeg hadde kommet lengre i livet, hatt utdannelse, etablert og alt det der. Det er av og til litt plagsomt å lese oppdateringer på Facebook for alle de «små» (født senere enn meg) forlover seg, får barn osv men er det min feil at alle skal være så veldig tidlige med alt? Jeg må jo ta livet i mitt tempo og fokusere på meg, ikke alle andre.
Det handler i hovedsak om prioriteringer. Har du barn så prioriterer du barna. Er du syk så kommer sykdommen først. Skranter ekteskapet så bør man prioritere samlivet. Vi har alle skiftende perioder og det er viktig å prioritere de tingene som er viktig for oss. Det er ikke alt som er like gøy men det er det som gjør livet godt og innholdsrikt.
Jeg vil anbefale deg å skrive ned de tre viktigste prioriteringene på det stadiet du er i nå. Lær å si nei til ting som påvirker dine prioriteringer. Sjekk listen jevnlig og kanskje dine prioriteringer har forandret seg.
Begynn å ta en pause på feks 15 minutter som du sitter i sofaen uten å gjøre noe, en pause fra ALT stress, mas, TV, telefon. Bare slapp av og ikke gjør noe!
Sett nye målsetninger på hvor du vil være om feks ett eller tre år. Jobb mot de og ikke gi opp pga andre sier at det ikke går eller at de vil at du skal gjøre noe annet. Det er ditt mål og du skal nå det. Ikke tenk for langt fram for ting går ikke alltid som planlagt. Ting kan endre seg fort. Til det positive og negative.
Hva er stabilt i livet ditt? I Mitt liv så er Jesus stabil. Jeg er kanskje ikke like stabil i Han, men han endrer seg ikke. I dette innlegget så er jeg skikkelig gira mens i dette så er jeg heller motløs og alt er bare galt. Jesus er der hele tiden, men min opplevelse av han er forskjellig selv om han er der hele tiden.
Har du det alltid like bra? Jeg kan være fæl på det at «alt er bra» og «det går greit». Svarer godt/fint/bra på spørsmål som «Hvordan har du det?». Kunne ønske at folk var litt mere åpne og ærlige med hvordan de har det for da blir det så mye lettere for alle andre som slipper å sette opp en fasade. Hvorfor skal alt være så himla bra? Jeg har det ikke alltid like bra og det har ikke du heller! Det lover jeg! Men innrømmer du det? Kanskje ikke, men hvorfor ikke? Hvorfor ikke svare «Nei egentlig ikke på spørsmål som «Har du det bra?» Tenk så greit å kunne snakke om et problem i stedet for å sitte inne med det! Kanskje bli kvitt problemet der og da i stedet for at det gnager på innsiden.
Hvorfor må det være en mal på hvordan livene våre skal se ut? At alt skal skje på et satt tidspunkt. Jeg føler meg mislykka når jeg ser på noen som har kommet langt i livet og føler meg vellykket når jeg ser på andre. Slik vil jeg regne med at det alltid er. Og det tror jeg ikke at vi kan komme unna heller, at vi er alle mennesker og vi er alle forskjellige. Alle sammen.
Ikke tenk så mye på hvor du skal være om 50 år. Tenk på hvor du skal være om ett eller tre. Alt endrer seg og å se for seg hva livet skal være om 50 år er umulig!
Til slutt så synes jeg du burde se denne videoen. Den varer i ca 15 minuter og jeg synes den har et bra budskap og man får virkelig noe å tenke på.
Jeg har skrivesperre! Jeg driver å skriver på et innlegg, men det blir ikke noe logikk i teksten eller så blir det færre ord når jeg leser gjennom hva jeg har skrevet! STRESS.
Jeg har ca 300 ord i innlegget men er ikke fornøyd med det pga jeg har ikke besvart problemet enda egentlig. Masse ubesvarte spørsmål og klarer ikke/finner ikke inspirasjonen nå! Dette inlegget har litt over 700 ord. Så 300 ord er ikke et spesielt langt innlegg. Må bare tenke litt videre og kanskje det blir noe av innlegget om et par dager.
Døgnrytme er noe jeg egentlig ikke kan si at jeg vet hva er. Jeg jobber skift for dere som ikke viste det. Jobber hovedsaklig et av disse tre skiftene: 08-16, 16-23 eller 23-07. Det høres jo egentlig greit ut det. Men når man bytter mellom disse hver uke så er det ikke like lett å sove alltid når det er normalt å sove. Normalt kan vel ikke brukes her.
Jeg jobber i en treskiftsordning med fem ukers turnus (dag, kveld, natt, kveld, natt) Når jeg kommer hjem fra nattjobbing som jeg gjorde for litt over to timer siden så er det ikke bare bare å legge seg. Ute har det begynt å bli lyst og da blir jeg ganske våken. Kroppen har i hvert fall ikke lyst til å sove.
Jeg savner virkelig det å sove på natta! Når det skal soves! Ikke på dagen! Det er egentlig bare stress å jobbe natt!
Jeg sier god natt (09:45) og ønsker deg en god helg!
Hvor er Jesus akkurat nå? Det er det jeg har tenkt på de siste dager og uker forsåvidt. Han er borte vekk! Jeg kan ikke føle han, se han, høre han. Han er BORTE! Ting er så sinnsykt urettferdig! Jeg vil ha et nært og godt forhold med Jesus, men føler at det ikke er så lett når han ikke er HER!
David Sides er faktisk en av de musikerne på Youtube som jeg hører mest på. Han spiller vanvittig bra og har en herlig innlevelse. David har sagt at han spiller alt på gehør og leker seg til resultatet. Det er veldig mange fine sanger han har laget cover av. Kunne bare ønske jeg var så god!
Coveret han gjorde av One Republics Apologize har fått over 6.2 millioner visninger.
