Impuls 2008!

Denne helgen (25-27 januar 2008) var jeg i Stavanger på Impuls 2008! Det var som vanlig knallbra! Sceneriggen var knallbra! den største og beste sålangt vil jeg si! Det å samle 2500-3000 ungdommer år etter år er bra! I år var niende året som Impuls ble arrangert! Det ble femte året for min del, og vil på ingen måte si at det har «tapt» seg!

Hege Slaattebræk snakket litt på fredagen om det å være trofast gjennom tykt og tynt. Hun mistet sin 8mnd gamle datter i oktober 2006. Dette vekket en smerte i henne som hun aldri hadde kjent før og det er denne smerten Gud kjenner hver gang noen går vekk fra han. Veldig personlig ogveldig bra tale!

kristofferPå lørdag så talte Kristoffer Stokke om skaperverket, hvor fantastisk det er og hvor små vi er i alt dette. Hvis jorda er en golfball, så vil melkeveien være en kule med en diameter på 1500 meter! Og her er vi vi farer i ca 299.000 kilometer i timen rundt sola. Gud har kontrollen og det er vel ganske greit i den hastigheten. Jeg ville ikke ha styrt! Han delte og en historie om ei jente som hadde tatt imot Jesus på nytt fordi han hadde hatt et innlegg om kristendommen på en skole. Ikke for å rose seg selv, men for å vise at det er ikke alt som man har lyst til å gjøre like mye men at Gud leder oss på måter vi ikke alltid tenker på!

På kvelden så var det konsert med Thundershock. Et britisk band som lager musikk som er litt lignende «Gwen Stefani meets Surferosa» !!! Ganske grei musikk egentlig. De spilte overraskende bra i forhold til hvor lenge de hadde holdt på.

skjermskudd_0129.jpgPå søndagen så talte Thomas Wilhelmsen om sitt favorittemne nemlig seg selv. «Hva med meg?» Dette med å passe inn, bli ignorert, mobbet, være utenfor. Håper jeg blir savnet hvis jeg dør, eller vil folk bare tenke at det er for det beste. Jeg synes det var veldig tøft av han å dele sin historie. Å vise at han er menneske han og med problemer og i en periode så følte han at alt gikk i mot han, og at hele «Avis Norge» var i mot han og han skrev sangen «Annerledes». Ofte så virker det som om lovsangsledere har det så bra og skriver bra sanger, synger bra, og alt er så perfekt, men så er det ikke bare bra. Gud bruker det vonde og vanskelige til noe godt for andre!

Om verden gir mørke, er du lys
Om livet er håpløst, er du håp
Om døden griper etter meg
Så står jeg fast igjennom alt
For du er liv

Du er annerledes, Gud
Ulik alt jeg kjenner til
Du er annerledes, Gud
Den jeg fester min lit til

Om jeg er rådløs, vet du alt
Om jeg er motløs, er du Gud
Om livets lenker binder meg
Så skal jeg en dag bli helt fri
I himmelen

Tenk på denne sangen og hvordan den passer til ditt liv?

Et av mine høydepunkter med Impuls var absolutt talen til Thomas og lovsangen! Det å få «For Alltid Trofast» EP var og veldig bra for de har skrevet noen nye bra sanger! Norsk lovsang er konge! spesielt Impuls!

Den sangen som jeg synes var finest i år var «Så Dyp En Kjærlighet», skrevet av Thomas Wilhelmsen. Teksten er så vanvittig bra!

Jeg har en far, en far ulik alle andre
en som kjente meg før dagen jeg ble til
Han ser til meg, om mitt liv er fyllt av glede
eller om jeg strever for å helt forstå

Så dyp en kjærlighet en fars hengivenhet, utstilt på et kors
så gjennomtrengende og livsforvandlende din omsorg er for meg
Du er min far og jeg er ditt barn

Jeg kommer med mine nederlag og seire
Med mitt jag for selvbehag i dette liv
Jeg legger ned alt jeg er i dine hender
her vet jeg at du vil være god mot meg

Gud jeg faller ned
Gud jeg faller ned
I dine armer

Sånn på slutten så anbefaler jeg dere å «adde» Thomas som venn på Facebook, han har en konkurranse med en av de andre i Impuls om hvem som få flest venner!

Her er litt bilder som ble tatt i løpet av helga… Få sikkert en del til av Guro på sikt…

 

Tanker om ting… (mange spørsmål!)

Jeg har tenkt litt i det siste. Før har jeg skrevet om «livet» og om «frimodighet». Sjekk ut de postene!

Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Hvorfor er vi så slappe med å bare tenke på oss selv og ikke på andre, felleskapet? Det er fordi vi lever i et egosentrisk samfunn med fokus på meg mitt og mine. De andre får klare seg selv.

Jeg vil bli husket, ikke gå vekk med stillhet. Hvordan vil andre huske meg? Hva vil de huske meg for? Hadde jeg rett fokus?

Pekte jeg nok på Jesus? Var han «fornøyd» med meg? Antagelig ikke. Ingen i seg selv er gode nok til å komme inn i Himmelen! Vi må ha hjelp av (veiviseren, fiskemannen, lammet) JESUS! I Jesus er vi fullkomne, perfekte og RENE! Han renser for all synd som vi kommer til han med!

Hva ville Jesus gjort? Gjør jeg det? Antagelig ikke så ofte. Som oftest så følger jeg strømmen. Tenker på meg og mine. Er dette noe som gir meg glede? Ja det gjør jo egentlig det for jeg bryr meg ikke om de andre. Jeg bryr meg jo, men ikke nok.

Hva vil du at Jesus skal si til deg når du treffer HAN? «Godt jobba, god og trofast»? Jeg tror ikke vi får sånn svar. Det å komme til himmelen er nok for meg! Hvis jeg lever et langt eller kort liv på jorden, (vi vet aldri når vi dør), og bevarer troen min til slutt og har hatt en påvirkning på noen til å vise at Jesus er kongen og veien inn i Himmelen.

Hvordan kan vi vise veien da? Ved å være et medmenneske, det vil jeg si at er det viktigste. Du kan vise veien på så mange måter. Møter. Møtet begynner i døra, viste du det? Det er veldig viktig å ha folk som sier velkommen. Vil påstå at det er noe av det viktigste! Å bli tatt imot, ikke føle seg utstøtt. Tjen andre, bli med i Student/Ungdomsarbeidet nærme deg. La alle mennesker få merke at dere er vennlige.(Fil 4,4) Gjør noe, ikke bare sitt på latsiden å klag.

Har fått noen spørsmål og hvordan jeg klarer å tro. Å tro betyr å stole på. Jeg tror på Jesus. Jeg bare stoler på han.

La folk se HVEM du er, HVA du står for og HVEM du følger! Jeg er Fishermans Friend – på lag med den Sterkeste!

Whoever sent us down here was smart, you know?
Brendan Fehr i rollen som Michael Guerin i TV-serien Roswell

 

Saksing fra Rebekka

Måtte bare sakse litt fra Rebekka Stavrum Likte denne posten. Rebekka jeg tror du har funnet essensen! Jeg er enig med at vi ville blitt skilt flere ganger hvis det bygget kun på følelser!

– Jeg er forresten ufattelig lei av de som sitter og venter på at «mr. right» skal dukke opp, og så ser de ikke at kanskje han er rett foran nesa på dem! Jeg tror at du kan bestemme deg om noen skal være den rette for deg eller ikke. Hvis du lar det bygge på følelser hele tiden, må du nesten garantert skilles flere ganger i løpet av kort tid. Men hvis du bestemmer deg for at selv om han ikke er perfekt, elsker du ham slik han er, er glad i ham ikke fordi men på tross av, og ønsker å være trofast mot ham uansett hva eller hvem som måtte krysse din vei. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at jeg aldri vil få følelser for en annen mann, tvert imot. I det siste har jeg truffet ufattelig mange herlige gutter jeg gjerne kunne vært interessert i hvis jeg var singel. Men jeg er ikke det. Og jeg har valgt å være trofast, og da er jeg det. Om jeg vil angre på det en gang? Det vet jeg jo ikke. Kanskje. Men jeg tviler på det.