Jeg har tenkt litt i det siste. Før har jeg skrevet om «livet» og om «frimodighet». Sjekk ut de postene!
Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Hvorfor er vi så slappe med å bare tenke på oss selv og ikke på andre, felleskapet? Det er fordi vi lever i et egosentrisk samfunn med fokus på meg mitt og mine. De andre får klare seg selv.
Jeg vil bli husket, ikke gå vekk med stillhet. Hvordan vil andre huske meg? Hva vil de huske meg for? Hadde jeg rett fokus?
Pekte jeg nok på Jesus? Var han «fornøyd» med meg? Antagelig ikke. Ingen i seg selv er gode nok til å komme inn i Himmelen! Vi må ha hjelp av (veiviseren, fiskemannen, lammet) JESUS! I Jesus er vi fullkomne, perfekte og RENE! Han renser for all synd som vi kommer til han med!
Hva ville Jesus gjort? Gjør jeg det? Antagelig ikke så ofte. Som oftest så følger jeg strømmen. Tenker på meg og mine. Er dette noe som gir meg glede? Ja det gjør jo egentlig det for jeg bryr meg ikke om de andre. Jeg bryr meg jo, men ikke nok.
Hva vil du at Jesus skal si til deg når du treffer HAN? «Godt jobba, god og trofast»? Jeg tror ikke vi får sånn svar. Det å komme til himmelen er nok for meg! Hvis jeg lever et langt eller kort liv på jorden, (vi vet aldri når vi dør), og bevarer troen min til slutt og har hatt en påvirkning på noen til å vise at Jesus er kongen og veien inn i Himmelen.
Hvordan kan vi vise veien da? Ved å være et medmenneske, det vil jeg si at er det viktigste. Du kan vise veien på så mange måter. Møter. Møtet begynner i døra, viste du det? Det er veldig viktig å ha folk som sier velkommen. Vil påstå at det er noe av det viktigste! Å bli tatt imot, ikke føle seg utstøtt. Tjen andre, bli med i Student/Ungdomsarbeidet nærme deg. La alle mennesker få merke at dere er vennlige.(Fil 4,4) Gjør noe, ikke bare sitt på latsiden å klag.
Har fått noen spørsmål og hvordan jeg klarer å tro. Å tro betyr å stole på. Jeg tror på Jesus. Jeg bare stoler på han.
La folk se HVEM du er, HVA du står for og HVEM du følger! Jeg er Fishermans Friend – på lag med den Sterkeste!
Whoever sent us down here was smart, you know?
Brendan Fehr i rollen som Michael Guerin i TV-serien Roswell
Det er ganske stort at vi med å være oss selv kan være med på å forandre andres liv! Jeg mener det er viktig å være et godt medmenneske. Være en person som står med åpne armer i døren inn til møte og ønsker hver enkelt person velkommen. Det er likevel ikke alltid like lett å være denne personen… Det er da dette med å «tenke på seg selv» kommer inn. Av og til må en tenke på seg selv litt tror jeg. Viss ikke blir livet bare vanskelig for en selv. Å hjelpe andre, og være der for hverandre er vanvittig bra, men en må også være der for en selv :) Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, og jeg vet ikke om det passet inn i samenhengen men jeg skriver det nå likevel jeg :p hehe
«la folk se hvem du er, hva du står for og hvem du følger»! Gud vil ha med seg hver enkel person på denne jorden inn i himmelen, og du er en av de som kan få være med på å følge folk på veien! :)
Bra skreve :)
Ja selvfølgelig må vi passe på oss selv, men jeg vil gram til at vi ikke overfokuserer og blir egosentriske. Vi må først ta vare på oss selv og så andre. Viktig med tid for seg selv og for all del!
Patrick! Seriøst, du skriver så bra!
Takk!