Kjære Buster.
Takk for ett og et halvt år med deg.
Du kom til oss en dag i begynnelsen av september 2011. Du ble med på bursdagsselskap allerede første dagen. Du var ganske vilter i kroppen og beina hadde ikke den store koordinasjonen som du kom til å få. Du ble fort god venn med Selma og dere lekte og sloss i stua. Selma satt på fua og veiva med armene og du satt og skjønte ingenting.
Tiden gikk og det ble vinter, da kom det noen rare hvite greier ned fra himmelen. Du skjønte ikke helt hva det var, men det var kaldt på nesa. Ddet ble mue leking i snøen den vinteren. Vi prøvde å begrave deg i snøen, men du likte ikke å stå stille. Du har alltid likt snøen, du byksa rundt med snø opp til magen og storkoste deg.
Så kom våren og snøen stakk av. Da fikk du besøk av en annen venn Bruno, broren din. Dere kunne kave rundt på gulvet i timesvis. Dere to ble aldri slitne dere. Ut på tur i dårlig vær. Det var ikke så viktig, så lenge dere kunne løpe litt. Husarbeid ble det nok av. Vi måtte støvsuge hver dag på grunn av all pelsen dere mistet etter all kavingen.
Du var ikke glad i vann, men Bruno lærte deg å bade. Etter det har du vært gladere i vann og gjørde ikke noe av å gå gjennom en stri bekk med vann langt oppe på magen. Dere to var uatskillelige. To gode venner. Så fikk Bruno ny familie i Søgne. Han har det bra der og trives kjempegodt.
Høsten kom og du var med til Høvåg. Vi var ofte der Buster, løp og lekte og hilset på Gunnar gjorde du og. Han var ikke like glad i deg og freste mye på deg. Du likte deg der løpe i skog og mark. Hver gang vi skulle dra derfra var det et slit å få deg inn i bilen.
Du hadde dine lyder du og, spesielt hvis man knadde deg bak ørene. Da kom den gode koselyden din. Og den var det alltid koselig å høre.
Du var flink til å mase. Solfrid fikk gjennomgå hver morgen da kom du med den kalde snuten din og vekket henne. Det var jeg glad for, Solfrid ikke fullt så mye.
Du var en skikkelig kosehund. Uten sidestykke. Hadde vi besøk så kom du å la hodet ditt i fanget på den eller de som var her og krevde kos. Alltid hyggelig å få kos syntes du.
Du og Selma hadde et ritual nesten hver hveld. Dere sloss og jaget hverandre rundt i stua. Selma fikk gjennomgå mye, men det var som regel du som pep til slutt da han beit deg.
Du var alltid skeptisk til mannfolk og du kom fra et dårlig hjem. Vi håpet at mye kjærlighet ville ordne den dårlige oppveksten hos oppdretter. Desverre gikk ikke det bra Buster. Du var alltid en nærvøs hund.
Takk for disse minnene og mange mange flere. Vi er glad i deg og vil alltid huske deg. Vår første hund, Buster, den eneste hunden som kan smile. Du la hodet så fint på skrå og smilte. Takk for all kjærlighet vi fikk av deg.
Onsdag 2. januar 2012 sovnet du stille inn klokka 16:47. Sov godt. Du vil alltid leve i våre hjerter.
-Solfrid og Patrick