Forrige fredag (5 november) hadde jeg gleden av å overvære et arrangement i Misjonskirken i Lyngdal. Det var ett arrangement i samarbeid med KRIK. Gleden ved å være tilstede var litt delt. Dører og vinduer stod åpne, antagelig for å lufte ut litt av den overfylte kirkesalen, men med kraftig gjennomtrekk ble det en noe kald fornøyelse. Jeg har ligget med halsbetennelse siden!
Det som i midlertidig varmet godt, tross denne nesten nordpolopplevelsen, var å høre korene. Jeg skriver korene i flertall fordi det var flere kor denne kvelden. Et av dem var Lyngdal Tenkor. Noen lesere vil huske at jeg har ment noe om denne grupperingen, eller Lyngdal Kristelige Ungdomslags Sangforening som jeg hevdet at de burde hete. Det jeg så og hørte forrige fredag , var en varm overraskelse. Koret, ja de fortjener den betegnelsen nå, sang på en måte so er historisk ny for Lyngdal Tenkor. Rett nok er det lenge siden jeg har hørt dem synge, men det jeg hørte på fredag lover godt. Koret har hatt en solid utvikling.
Man kan mene at sangvalget var i kategorien litt enkel, men dog litt vanskelig likevel. Poenget er at de, for å si det med Idolhelten; «De innfridde, de leverte varene» De viste stor entusiasme, alle deltok på koreografien hvilket gav en god effekt, de hadde god trøkk og var i stor grad med på «storbandstøtene». Orkesteret, eller kompet som vi vel gjerne kaller dem, imponerte storlig. Å kompe et kor er en krevende oppgave. Denne jobben gjorde de veldig bra. Dette var musisering for de viderekommende. Dirigentene hadde jeg fra før avhørt «rykter» om. Jeg hadde hørt at ansvaret nå skulle overtas av et par jenter. De vekslet på å dirigere og spille piano. Oppgaver de løste på mesterlig vis begge to. Å nevne dem alle, vil føre langt, men dirigentene viste mange kvaliteter.
Det jeg nå er spent på, er om vi skal oppleve et tenkor som evner å fortsette denne utviklingen. Jeg ønsker at tenkoret og alle andre kor skal oppnå det neste nivået i en utvikling som kor. for å klare det, må det eses litt. Vi er i den heldige situasjon at det finnes en professor ved Høyskolen i Agder, Per Kjetil Farstad. Han har relativt nylig skrevet boken; «Tanker om musikk og menighet». Denne boken er relevant for mitt ønske å anliggende vedrørende tenkoret og det utvikling og funksjon. Jeg har derfor planer om å kjøpe et dusin av denne boken å bidra med noen julepresanger i koret og miljøet rundt dette. Tiden vil vise om vi får oppleve et tenkor med et høyt bevissthetsnivå om seg selv som kor og deres funksjon i samfunnet.
Lykke til videre
Med vennlig hilsen
Alf Hagen