1 Innholdsfortegnelse
1 Innholdsfortegnelse
2 Forord
3 Innledning
4 Dagsorden
4.1 Politisk dagsorden
4.2 Religiøs dagsorden
5 Statsmakt
5.1 Hva er en statsmakt og hvilke statsmakter har vi?
6 Massemedienes påvirkning
6.1 Ukeblader
6.2 TV
6.2.1 TV Historie i Norge
6.2.2 Avhengighet av TV
6.2.3 Hvem styrer TV?
6.2.4 TV2
6.2.5 TV som tidsfordriv
6.3 Radio
6.4 Info om radio og TV
6.4.1 Forbruksutgifter
6.4.2 Målformer
6.5 Internett
6.6 Aviser
7 Tidsbruk
8 Konklusjon
8.1 Sluttord
9 Kilder
9.1 Internett
9.2 Bøker/Tidskrifter og lignende
9.3 Bilder
9.4 Video / Film
9.5 Sluttfotnote
2 Forord
Jeg skulle i grunnen ha skrevet særemne om Tommy & Tigeren, men dette var det veldig vanskelig å finne stoff om. Etter hvert som jeg arbeidet fant jeg ut at det ikke var så gøy som jeg hadde trodd og fant derfor et annet emne å skrive om.
I de siste årene har media og spesielt TV fått mye større makt over folk (og fe) rundt om i det ganske land. Dette særemne vil klare opp i påstanden at media påvirker oss mer enn vi tror. Særemne vil også vise at media setter dagsorden.
Den personen jeg har fått mest hjelp fra er Trygve Omland, han hjalp meg med å gi meg noen brosjyrer og et særemne fra 2003 som handler om reklame. Jeg har hentet litt inspirasjon fra dette særemne.
3 Innledning
Nå om dagen så leser vi mer aviser enn før, ser mer på TV enn noen gang før i historien.
Spørsmålet jeg har tenkt å svare på er: ”Mediepåvikning” Hvor stor er påvirkningen? Blir vi påvirket?
Hvordan blir vi påvirket av Ukeblader, TV, internett og aviser?
Jeg har definert dagsorden og hva det innebærer for media.
Hvordan bruker avisene internett? Dette er et av mer brukte massemediene i den siste tiden. Hva er det som gjør at vi leser så mye aviser selv om TV har de nyhetene vi trenger? Jeg har valgt å fokusere på TV siden dette er det mediet jeg bruker mest tid på.
Jeg har gått litt inn på hvilke målformer som blir brukt. Dette er interessant fordi det er mye mer nynorsk og bokmål på TV og radio nå enn før.
Dette er noen av de spørsmålene jeg vil prøve å bekrefte eller avkrefte i dette særemne.
[wp-like-locker]
4 Dagsorden
Media setter dagsorden. Dagsorden: dags|orden (etter ty., opph eng.) sakliste, agenda første punkt på d-en / stå på d-en også: være emne for debatt / over til d-en.
Hvis vi innretter dagen etter noe så kalles det dagsorden. Aviser eller ”God morgen Norge” er i mange hustander i Norge det første man ser etter man har vasket ansiktet.
Å sette dagsorden vil si at for eksempel en nyhetssending tar opp en sak over en tid. To gode eksempler på dette er krigen i Irak og flodbølgekatastrofen i sørøst Asia.
Noen setter dagsorden etter en TV-serie. De kan ikke være med vennene sine pga at de ser på for eksempel ”Hotell Cæsar”.
Hvis vi ikke setter media på dagsorden så er det ikke noe vits for media å lage ting. Vi må ha de på dagsorden og de må ha oss på dagsorden.
4.1 Politisk dagsorden
Massemedia påvirker også dagsordenen til politikerne i landet. Tidligere i år så ble det en stor sak at Kristin Clemet hadde brukt 320.000 kroner på et nytt navn på den nye skolereformen. VG blåste denne saken opp og lagde store som de hadde på forsiden på nettavisen. ”Et kunnskapsløft har et dugnadspreg over seg. Vi løfter oss selv, vi løfter hverandre, sier Clemet.”
Saker som AS Vinmonopolet og Forsvaret er også aktuelle saker som setter politisk dagsorden, men disse skal jeg ikke legge ut om nå.
Saker som disse ville antageligvis ikke offentligheten fått vite om hvis ikke media hadde vært med på å opplyse allmennheten. Her er det viktig at det blir lagt frem rett slik at vi ikke får først et politisk synspunkt på saken og så hvordan saken i realiteten er.
4.2 Religiøs dagsorden
Politikken er ofte en av de faktorene som setter den religiøse dagsordenen eller så er det et av trossamfunnene i Norge. Det er faktisk ganske stor del av politikken nå som handler om Kristendom, religion og livssyn – faget (KRL-faget). Humanetisk forbund har sendt inn en klage til FN om at dette faget strider mot menneskerettighetene.
”Vi ser fram til at foreldre og elever får fullt fritak fra hele KRL-faget umiddelbart.
FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL-faget. Den er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse, slår FN-komiteen fast”
5 Statsmakt
5.1 Hva er en statsmakt og hvilke statsmakter har vi?
I Cappelen leksikon så står det at statsmaktene er styrende organer som er den lovgivende og den dømmende makten i Norge. De tre statsmaktene i Norge er stortinget, regjeringen og domstolene. Dette har sitt opphav fra en fransk filosof på 1700-tallet. I tillegg til de tre formelle statsmaktene er pressen den fjerde statsmakt. Dette har gjort at store næringsorganisasjonene har skaffet seg mer makt i samfunnet. Makt skjer via påvirkning av menneskemassen i Norge. Hvis noen blir påvirket er media fornøyd.
Karl Marx sa dette om pressefrihet (1842): ”Det første vilkåret for pressefrihet er at avisene ikke er forretningstiltak.”
6 Massemedienes påvirkning
Mediene begynner eller har allerede fått så stor makt at de bestemmer hvilke klær vi kan gå med og ikke gå med. Hvis Jennifer Lopez eller en annen kjent syngedame står og vrikker på rompen så er det mange barn/ ungdommer som ser dette og vil kle seg slik som dem.
Bilder som dette pryder ofte forsider på blader eller så er det store bilder inne i ungdomsblader og ukeblader.
6.1 Ukeblader
Det er ikke noe tvil om at media påvirker, særlig ungdom. Det er særlig sladderblad og moteblad som gjør mye av påvirkningen. De store kjendisene påvirker ungdom med klessmak og spiller veldig mye på sex og dette påvirker ungdommen til å kjøpe de klærne som kjendisene har. Når massemediene viser syltynne modeller på tv og i sladderblader som for eksempel ”Se & Hør” så er det ikke rart at ungdommer nå til dags gjør det de kan for å bli tynne. Jeg mener at media har gjort slik at mange ungdommer og voksne sliter med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde. Media generelt gjør at ungdom ikke kan være seg selv. Vi må bli godkjent av vennegjengen. En pastor i Betania sa at alle er godkjente av Jesus.
De fleste som leser moteblader blir påvirket av det og hvis noen hadde sagt at de ikke ble påvirket av det ville jeg sagt at det var tøys. Alle blir påvirket på ett eller annet nivå.
6.2 TV
Ungdom sitter veldig mye inne foran tv-skjermen. TV er derfor blitt det største massemediet i verden, noe som ikke bare er positivt.
TV som media er faktisk en genial måte på å spre et budskap. Nå får vi live rapporter fra CNN rett etter at en ulykke har skjedd som for eksempel jordskjelvkatastrofen i sørøst Asia. Det tok ikke lang tid før det stod om det på diverse nettaviser heller. Hadde vi hatt samme teknologien som tidlig på 1900-tallet ville vi ikke ha hørt om denne ulykken før godt uti januar. TV har gjort verden ”mindre” og gjort oss mer bevisste på verdensbildet.
6.2.1 TV Historie i Norge
(1933 – NRK blir opprettet og får ”radiomonopol”.)
1954 – NRKs første prøvesending for fjernsyn i Oslo.
1960 – NRKs første offisielle fjernsynssending skjer 20.august, Oslo.
1960 – Utbygging av kabelfjernsynsnettet tar til.
1969 – Direktesendt fjernsynsoverføring fra månelandingen til romskipet Apollo 11
1972 – NRKs første sending med fargefjernsyn.
1975 – NRK starter regulære farge fjernsynssendinger.
1987 – Nytt regionalt radio- og fjernsynssenter for NRK i Trondheim.
1988 – NRK blir omgjort til stiftelse.
1990 – TVNorge og TV3 sender kommersielt fjernsyn over kabel.
1991 – TV2 får konsesjon til å etablere og drive riksdekkende, reklamefinansiert allmennfjernsyn.
1992 – TV2 starter sendinger i Bergen.
1996 – NRK2 starter sendinger. Blir omgjort til aksjeselskap.
1998 – Digitalt fjernsyn.
I tidslinjen ovenfor ser man at NRK har hatt monopol i Norge fram til 1990. I 1992 begynte TV2 å sende og de var reklamefinansiert i stedet for NRK som er lisensfinansiert.
6.2.2 Avhengighet av TV
En kan bli avhengig av TV på samme måte som man blir avhengig av sjokolade, røyk, eller narkotika. Det er opiumreseptorer i hjernen som får noen hormoner når man røyker. Dette hormonet gjør at kroppen føler seg tilfreds. Noen mennesker kan få dette av å se på TV. Hormonet gjør at man føler seg tilfreds og da er det jo ikke noe annet man vil gjøre enn å sitte og se på TV, fordi det gjør at de føler seg bra. Mennesket fungerer slik at de gjør det som gjør at en føler seg bra.
En time og ti minutter ute i filmen ”Supersize Me” sier doktor Neal Bernard at de har ett stoff(Nolaksone) på sykehus som de bruker når noen kommer inn med en overdose av heroin. Dette stoffet(Nolaksone) blokkerer opiumreseptorene i hjernen slik at for eksempel heroin ikke virker på kroppen. Gir man dette stoffet til noen som er hekta på sjokolade så vil de miste interessen i sjokolade. Det er ikke smaken som gjør at man føler seg tilfreds det er et narkotikum som kroppen lager som gjør en blir avhengig. Det Nolaksone gjør er i fjerne dette stoffet slik at man ikke lenger er avhengig av sjokolade. Det sammen må også kunne brukes på de som er avhengige av TV. Da vil TV få mindre makt over mennesket og vi vil ikke bruke så mye tid på det. Dette gjelder ekstreme tilfeller.
6.2.3 Hvem styrer TV?
Det er programsjefene eller underholdningssjefene i TV som styrer hva som skal være på sendeplanen til TV. Søndag 13. februar gikk det ett radioprogram på P4 eller Kanal 24. Dette programmet fulgte Dan Børge Akerø en dag på jobben. I dette intervjuet fikk jeg vite at det er ikke alt som blir vist på TV. Det er det som folk vil ha og det som ”selger” som blir vist på TV. I Pacific Blue for eksempel, er det nydelige damer som jobber som sykkelpoliti. Det kan jo ikke være vanskelig å få dyttet dette programmet inn på sendeplanen i stedet for, for eksempel et kristent program. Noe det er alt for lite av på TV, er akkurat kristne programmer. Norge er et kristent land. Statskirken er de fleste medlem av, Norge har et kristent politisk parti, men sendeplanen på TV styres ikke av staten selv om at den største TV-kanalen er statseid.
Det er de kapitalsterke personene i Norge og utlandet som har makten. Penger er makt. Det er de personene bak TV som i realiteten har makt til å styre TV. Hvis for eksempel et politisk parti hadde kjøpt seg inn i et TV-selskap, da kunne de styrt innholdet og vinklingen på stoffet slik at det passer det partipolitiske programmet.
Det er reklamen som styrer TV i hvert fall TV2. Det er i hovedsak vaskemidler og skjønnhetspleie som driver TV2. Som sagt det er reklamen som styrer TV. Ingen reklame ingen TV. Da måtte vi finansiert alle kanalene med lisenspenger og da hadde det blitt dyrt.
6.2.4 TV2
I tabellen ovenfor øker TV2 med litt over 300 timer sendetid fra 1999 til 2003. Punktet ”eigenannonsering” har gått litt tilbake, men er ennå høyt. TV2 brukte i 2003 344 timer på annonsering for egne programmer på sin egen kanal. Dette utgjør ca 56 minutter HVER DAG!! Det er mye annonsering for egne programmer. Kan ikke folk bare se på tekst-tv og finne informasjonen der? Nei!, det gjør de ikke, for da må de gjøre noe selv! Folk nå til dags skal ha alt servert rett i sofaen uten å gjøre noe selv. Trygve Omland sa til meg det at før i tiden når de satt rundt radioen å hørte på skøyter så måtte de regne ut rundetidene og sånn selv. Dette får vi nå servert rett i sofaen. Det må jo være en grunn for at det er så mye økning i sendetid. Jeg tolker det slik at folk ser mer på tv. NRK har den samme trenden. NRK2 øker mye, de sender nesten hele tiden. De har chat når de ikke har noe program som går. Dette er noe som de tjener store penger på.
6.2.5 TV som tidsfordriv
Hvis man tar en ganske vanlig Ola Ungdom eller Kari Ungdom, så finner man ut at en ungdom ser litt over tre timer på tv daglig. Dette tror jeg i hoveddel er tidsfordriv, for eksempel rett før middag så han man en halvtime til overs og man er ferdig med leksene. En halvtime er for lite til å gå og besøke venner, men det er akkurat nok tid til å se en komiserie på TV fordi de vanligvis varer ca. en halvtime.
6.3 Radio
Radio har ikke den fordelen av å kunne bruke visuelle hjelpemidler som ukeblader, tv, internett og aviser. De kan kun bruke et lydbilde. ”Hurtigruta carglass” bruker billyder og stemmen til en kjent rallyfører for at vi skal skifte frontruten hos dem hvis den går i stykker. De som lager reklame og prøver å påvirke oss på radio må ha mer fantasi enn folk flest for å komme på disse reklamene. De som lager reklame på radio må jobbe slik at vi ser bildet i hodet selv. VI må bruke fantasien for å skjønne reklamen. Man er aktiv i stedet for å være passiv som man er når man ser reklame på TV. Det som er veldig vanlig på radio er at de har en ”jingle”, en form for sang, som reklamerer eller går i bakgrunnen. Hver gang en hører denne sangen så tenker man automatisk på et produkt.
6.4 Info om radio og TV
6.4.1 Forbruksutgifter
Den nyeste statistikken jeg fant på statistisk sentralbyrå er fra 2001. Omsetningen fra 2000 til 2001 er på cirka en prosent, noe som kan virke ganske lite, men i virkeligheten utgjør det 62 millioner i vekst. Det er fire aktører som dominerer og de har 84 prosent av omsetningen på 6,2 milliarder. Jeg antar at de fire er NRK, TV2, VG og Dagbladet. Dette er basert på at de er de største TV kanalene og radiokanalene.
6.4.2 Målformer
Som man kan se fra tabellen ovenfor så er det en total nedgang i bokmål i radioen men det er ikke nynorsken som tar over andeler det er nemlig dialektene. På radioen nå er det flere folk som snakker rogalandsdialekter og det er ei dame som snakker Stord dialekt Jeg har faktisk hørt en del på radio under dette særemnet. Jeg finner det stimulerende å ha noe støy i bakgrunnen. Fin musikk og koselige stemmer og dialekter.
Innen TV(fjernsyn i tabellen) har også bokmål andelen gått ned noe som jeg ser på som positivt pga at det er viktig å ha mangfold. Det har vert en liten oppgang i dialekter siden 1999 til 2003, men det har vært nedgang siden 2000. Totalt sett så har det vært en positiv utvikling siden 1999, med oppgang i dialekt/nynorsk. Det er mye mer akseptert med dialekt nå enn før. Folk må få en forståelse om at det finnes andre ”dialekter” enn bokmål og nynorsk, og de har bedre forståelse for dialektene også. Nå har vi rogalandsdialekter og Sunnmøre dialekten som er mye mer brukt på radio og på TV.
6.5 Internett
Massemedienes påvirkning kommer i største grad på de store nettavisene. Aviser som VG og Dagbladet spiller etter min mening mye på sex. Man ser jenter i underbuksa(bildeeksempel på side 6) og en sjokkerende overskrift for eksempel ”Se puppen til Jennifer Lopez. Dette pleier å være vanlig kost i Norge og USA er verre enn oss.
Nettavisene har mye mer reklame på hver nyhet enn de vanlige avisene. På internett kan man skreddersy en side slik at reklamen kommer midt i nyheten. Dette er ikke så vanlig men det er noen som bruker det. Det vanligste er å ha reklame rundt nyheten.
Nettavisene er nå blitt satt på dagsorden. Jeg leser ofte nettaviser når jeg tar meg en tur på internett. Det er billigere å lese avisen på internett i forhold til å kjøpe den i butikken eller i kiosken. En får de siste nyhetene på nettet det er oppdatert hele tiden og en får de siste endringene i de sakene som er veldig profilerte.
Det som derimot er litt dumt med internett er det at det er ikke noe sensur på selve internett. VG har en redaktør som passer på hva som står på deres sider. Men selve nettet har ikke noen redaktør. Hvem som helst kan skrive på nettet og det er ingen som vil sensurere det du skriver. Så lenge det ikke strider mot loven. Bor du da i Mexico så kan du legge opp akkurat det du vil.
Hvis man søker på Google så søker en gjennom 4,8 milliarder sider på internett.
6.6 Aviser
1456 – Johan Gutenberg i Tyskland trykket sin første bibel ved hjelp av løse typer.
1763 – Samuel Conrad Schwach starter den første norske avisen, ”Norske Intelligenz – Seddeler” i Christiania. Den var ukeavis fram til 1830. Da ble den dagsavis.
1765 – Bergens adressekontors ”Efterretninger” kom ut.
1767 – Norges nå eldste avis, Adresseavisen kom ut i Trondheim.
1814 – Det ble bestemt i Grunnloven at det skulle være trykkefrihet i Norge.
1848 og i 1860 får vi to nye lover som sikrer at alle barn skal lære å lese og skrive.
Midten av 1800 – tallet – Avisutviklingen begynte å skyte fart, og mange aviser var først og fremst politiske talerør, spesielt fra 1870 – årene og utover. På denne tiden var pressen kommet så langt at den ble det som vi i dag kaller massemedium.
1860 – 1. verdenskrig. Grunnlaget for norsk dagspresse blir grunnlagt.
1860 – Aftenposten starter.
1867 – Første praktiske skrivemaskinen blir oppfunnet.
1869 – Dagbladet starter.
1945 – Verdens gang (VG) starter den 29. juni og var et friskt tilskudd på avisfronten.
1945 – 2. verdenskrig skaper på en måte et tidsskille for avisene i Norge. Mange aviser blir stanset av nazimyndighetene fordi de motarbeidet Quisling regimet og okkupasjonsmakten, og mange fikk innsatt redaktører som skulle sørge for nazifisering.
1945 – Da freden kom ble avisene som ble nazifisert stående på bar bakke uten noe grunnlag til å fortsette. Mange aviser ble derfor nedlagt.
Etter 1945 – Noen få aviser ble hjulpet i gang igjen, og veksten på aviser vokste igjen.
De fleste avisene i Norge er ikke så veldige til å spille på sex. De har satset mye mer på overskrifter som fenger folket i forhold til at det er sex som gjør at de selger aviser. Det er selvsagt ikke aviser uten sex på forsidene, men det er ikke så ille som på nettavisene.
Lokalavisene kan påvirke oss til å handle i de lokale butikkene i stedet for å for eksempel reise til Kristiansand å handle på Sørlandssenteret. Lokalavisene kan også påvirke folk til å reise på et arrangement eller å kjøpe bil på den og den plassen. De kan skrive veldig positive anmeldelser for å styrke næringen i lokalmiljøet. Lokalavisene er heller ikke så fokusert på sex fordi de har en fast mengde folk som kjøper avisen, mens for eksempel VG som er en løssalgsavis trenger det virkemiddelet i større grad.
Redaktørens rolle i avisen kan virke som på leserne at bare er å lage en leder. Egentlig så gjør han veldig mye mer på ”baksiden” av avisen han bestemmer hva som skal være med i avisen. I lederen kan redaktøren skrive sine egne meninger og synspunkter og han kan kritisere saker eller rose politikere for ting de har gjort.
Hvor høy er da grensen for å få et leserinnlegg skrevet i avisen? Alle skal i grunne få lov til å skrive et leserinnlegg, men man må ordlegge seg saklig i innlegget. Det er viktig at man ikke angriper folk, men man kan gi dem kritikk.
Hvis man tar for seg en løssalgsavis og ser etter oppslag som ikke er k-jounalistikk(konflikter, kriser, kaos, kjendiser, krig og katastrofer). Finner du mye? Nei., tror ikke det.
Avisene (og for så vidt TV) vrir sakene slik at de skal forme folket til å mene det samme som det avisen mener. De påvirker oss for eksempel til å være for eller mot krigen i Irak.
Riksavis: De avisene som har lesere over hele landet. Typisk for slike aviser er at de forsøker å dekke hele landet.
Distriktsavis: Mellomstore avisene. De har som oftest en klar geografisk tilknytning til et fylke, og konsentrerer arbeidet sitt om dette distriktet.
Lokalavis: Dekker ofte et så lokalt område at alle kjenner alle. Satser spesielt på lokalstoff. Stoffet hentes fra nærmiljøet.
Her står det at nordmenn generelt bruker litt over tre tusen kroner på aviser. Dette må jo da si at avisene står ganske sterk i det norske folket. De fleste husholdninger har en lokalavis som de abonnerer på. De får mye informasjon om hva som skjer i nærmiljøet. Det er viktig for oss at vi får input fra nærmiljøet, det former vår identitet og er med på å sosialisere oss inn i nærmiljøet.
7 Tidsbruk
Tabellen ovenfor er fra 2000 den inneholder ikke tiden vi bruker på internett så det er stor sjanse at vi bruker mer enn 8 timer som i 2000 på media. Jeg regner med at vi bruker fra 30 til 60 minutter på internett daglig. Disse aktivitetene kan kombineres. Man kan ha på TV-en eller radioen samtidig som man leser avisen eller et magasin.
8.1 Sluttord
Det har vært interessant å jobbe på denne måten. Det var en ny ting jeg ikke har prøvd før. Litt uvanlig å jobbe med et så stort emne/oppgave alene. Før har vi altid vært i gruppe på oppgave som denne. Jeg føler at jeg har jobbet jevnt, selv om at jeg begynte litt sent. Begynte for fult å arbeide og samle stoff to uker før vinterferien. Dor som alltid så er det slik at alt blir gjort i siste liten. Jeg føler at jeg har skrevet rikelig og besvart oppgaven på en saklig måte og jeg er fornøyd med oppgaven. Det føles herlig å endelig være ferdig med dette særemne. Jeg håper på at denne oppgaven blir godt mottatt.
9 Kilder
9.1 Internett
http://www.propaganda.net/skoleside/1291.shtml
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101144
http://trimar.stud.hive.no/medkulsam/case.htm
http://www.human.no/templates/Page____1509.aspx
http://www.google.com
http://www.propaganda.net/skoleside/1810.shtml
http://www.propaganda.net/skoleside/4208.shtml
9.2 Bøker/Tidskrifter og lignende.
Hofsmo, Sigbjørn Andreas, Særemne: ”Reklamestudium”, mars 2003
Mjeldheim, Lillejord og Sølvberg: ”Spektrum” VKI, 1998
Omland, Trygve, Ark om Media / TV, 2004
9.3 Bilder
www.tv2.no
www.nrk.no¬
www.ztv.no
www.tv3.no
www.vg.no
www.dagbladet.no
www.topp.no
www.tvnorge.no
www.allers.dk
http://www.google.no/imghp?hl=no&tab=wi&q=
9.4 Video / Film
Supersize Me, 2004
9.5 Sluttfotnote
[/wp-like-locker]