Luk 2:1-20
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall.
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.
Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn.
Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.
Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.
—-