Hørte denne sangen på YouTube her om dagen og den var skikkelig bra. Tenkte ikke over at det faktisk var Justin Bieber som har orginalen. Jeg kan ikke helt like han, men coverlåter av han er skikkelig bra.
Megan Nicole synes jeg synger bra og hun har og laget en versjon av «Please Don’t Go» fra Mike Posner og «Raise Your Glass» fra P!nk. Anbefaler dere å sjekke ut henne.
Under videoen kommer noen få tanker om det jeg mener om sangen og om hva det betyr å være et medmenneske.
I just can’t sleep tonight,
knowing that things ain’t right.
It’s in the papers, it’s on the TV,
it’s everywhere that I go.
Children are crying, soldiers are dying,
some people don’t have a home.
But i know there’s sunshine behind that rain,
I know there’s good times behind that pain (hey)
Can you tell me how I can make a change?
I close my eyes, and I can see a brighter day,
I close my eyes and pray.
I close my eyes and I can see a better day,
I close my eyes and pray.
I loose my appetite, knowing kids starve tonight
Am I a sinner? Cuz like my dinner,
It’s still there on my plate.
Ooh i got a vision, to make a difference,
and it’s starting today.
But i know there’s sunshine behind that rain,
I know there’s good times behind that pain (hey)
Can you tell me how I can make a change?
I close my eyes, and I can see a brighter day,
I close my eyes and pray.
I close my eyes and I can see a better day,
I close my eyes and pray.
I pray for the broken-hearted,
I pray for the life not started.
I pray for all the ones not breathing,
I pray for all the souls in need.
I pray, can you give em one today?
I just can’t sleep tonight,
Can someone tell me how to make a change?
I close my eyes, and I can see a brighter day,
I close my eyes and pray,
I close my eyes and I can see a better day,
I close my eyes and I pray,
I pray,
I close my eyes and I can see a better day,
I close my eyes and pray.
—
Jeg synes det er bra av Justin og forsåvidt andre artister at de tar opp temaet. Populære artister har mye makt og det synes jeg de burde bruke til det som er til det beste for de svakere i samfunnet. Det å være et medmenneske. Det er det aller viktigste vi kan være som kristne. Være der for andre.
Frans av Assisi er kjent for å ha sagt:
Forkynn evangeliet – bruk ord om nødvendig.
Utsagnet er ganske forvirrende. Det er nesten som å reise til et sultrammet land i Afrika og si:
Mat døende barn – bruk mat om nødvendig.
Det henger ikke på greip, men det er det vi er kalt til. Skape relasjoner til våre medmennesker. Relasjonen er det viktigste. Det er ikke nødvendig å tale om synd eller omvendelse med det første. Bli kjent med personen. La de se hvordan livet ditt er og så kan de selv se at her er det noe jeg mangler. Hva er dette. De fleste skjønner at vi er kristne.
Hvorfor må vi da løpe rundt med ropert å fortelle det. Fortell at du er kristen med gjerninger som viser hvem som bor i hjertet. Vær et lys i mørket. Vær deg selv. Vær en etterfølger av Jesus. Det er det jeg vil frem til. Lev med han så vil du få et fantastisk liv. Innholdsrikt som bare det. Spennende, kjærlig, evig og fantastisk. Det kan egentlig ikke beskrives, men må oppleves!
synes ikkje det er heeeilt det samme å sei «bruk mat om nødvendig» poenget er jo at Jesus er mykje større enn våre ord. Mat er jo berre mat;)
En klok mann jeg kjente en gang sa skrev noe om dette emnet. Han skrev følgende:
««Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var dårlige og fem kloke; de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med seg; men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.»
De fem dårlige jomfruer er ikke verden, heller ikke er de den religiøse verden – skjøgen, for de er jo jomfruer. Derfor finner vi dem i menigheten sammen med de kloke. De var alle ti jomfruer – deres hjerte var blitt lukket for verden. Alle ti gikk brudgommen i møte. De hadde sagt farvel til verden for å søke det der oppe hvor Jesus sitter. Kol. 3, 1-2. Alle tok de lamper med. Lampene er bekjennelsen.
«Det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.» Matt. 10, 27. «En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.» Matt. 5, 15.
De hadde samfunn i forkynnelsen. Det var bare én forskjell, de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. Olje i kanner hadde de dårlige ikke forstand til å ta med.
«Byd Israels barn at de skal la deg få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid.» 3. Mos. 24, 2.
For å få olje må noe støtes, og uten olje kan lampene ikke lyse. For å få bekjennelsen til å lyse må det gjerning til. «La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!»
Det er lamper som kan lyse – liv og lære – som savnes i høy grad. Om jeg bekjenner at vi skal vandre i Jesu fotspor: «Han som ikke skjelte igjen, når han ble utskjelt», så lyser ikke den lampen hvis jeg skjeller igjen. Og skal jeg ikke skjelle igjen, må det noe knuses i meg. Det er min egenvilje – min ære. Hvis den knuses, så lyser lampen. De fem dårlige hadde hatt litt olje på lampen, for de sier: «Våre lamper slukner.» Altså var det også blitt knust noe hos dem.
«Kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt.» Gal. 5, 19-21.
Disse gjerninger og annet slikt er åpenbare. Alle vet at det er synd. Gjør vi slikt, er det ikke lett å tro på kristendommen vår. Om vi har aldri så pene lamper, så lyser de ikke da. Dette er ting som må avlegges om vi skal bli regnet som kristne. Og så mye knuste de alle at de var jomfruer. De kloke derimot tenkte ikke bare på å få lampene til å lyse i øyeblikket. De tenkte også på kannene.
Disse kjødets gjerninger vil komme fram i det daglige liv, i de forskjellige prøvelser når vi står overfor menneskene. Det er da lampen skal lyse. Også de fem dårlige vil fornekte seg selv i disse prøver, så lampen lyser – slik at menneskene ikke kan dømme dem. Men da er de fornøyd. De tenker ikke over at det vesle grann olje de der får, brenner de opp samtidig. Vel lyste lampen for menneskene, men når de var ferdig med å lyse, var lampen like tom. De kloke derimot tenkte på å samle olje i kanna. De var ikke fornøyd med at lampen lyste for menneskene; men når prøven var over, holdt de ettertanke. Der i stillhet for Guds åsyn fikk de se seg selv, sitt menneskelige vesen, som de knuser. Det er ingen de skal lyse for nå, så de har bruk for lampene. Den oljen de nå får, samler de opp på kanna. Det er det skjulte liv med Kristus i Gud.
De dårlige jomfruer er fornøyd når de får avlagt den åpenbare synd; men Paulus stoppet ikke der. Han sier: «For vel vet jeg intet med meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer meg, er Herren.» 1. Kor. 4, 4.
«Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden.» Gal. 5, 25.
En kan ikke leve i Ånden og samtidig være vred. Er du vred, kan du ikke si at du ikke vet noe med deg selv. Nei, du har dårlig samvittighet. Lampen lyser ikke – andre kan og se at det er noe i veien med deg. Men Paulus er ikke fornøyd med at de lever i Ånden – at andre ikke kan dømme dem for noe. Nei, han sier: «Da la oss og vandre i Ånden.» Det er vandringen som gir dybde. Om andre ikke kan dømme deg, ja, om du ikke vet noe med deg selv, så skal du vite at Herren kan dømme deg. Det er ved vandringen i Ånden – når Herren begynner å dømme deg – at det blir olje på kanna.
Her kommer de dårlige jomfruers sinnelag fram, idet de er fornøyd når menneskene ikke kan dømme dem. Da er de frimodige. Stillheten for Guds åsyn har de ikke sans for. Det synes de er dovenskap og likegyldighet. De kan også være nidkjære for å utbrede evangeliet, og fare om med lampene sine. De kan være på møter eller sykehus og gamlehjem, eller på besøk her og der. Alle steder mener de å ha en gjerning. Er de ute og reiser, må det snakkes eller synges. Det må gå i ett kjør. Ro og stillhet – nei, det må gjøres noe. De kan i sannhet ligne Marta. Hun var menneskelig i all sin iver for å tjene Jesus. Hun forsto ikke Maria, som satt ved Jesu føtter og samlet olje på kanna.
Å avlegge synden som tynger samvittigheten, gir olje på lampen; men å døde legemets gjerninger ved Ånden gir olje på kanna. Rom. 8, 13. Kol. 3, 8. Den forfengelighet, æresyke, prekesyke, personsanseelse og gjerrighet som alle kan se, må knuses – avlegges – skal lampen lyse. Da er de fem dårlige jomfruer fornøyd. De er mette og rike, de er herrer. 1. Kor. 4, 8. Den som blir mett, han blir blant de dårlige jomfruer, hvilket stadie han enn står på. Men Åndens ransaking går langt dypere. Vil du ha olje på kanna, må du komme til ro i ditt indre, så du kan høre Åndens røst. Da skal den lyse opp for deg og vise deg forfengelighet, æresyke, prekesyke osv. i en langt dypere grad enn du selv kunne tenke. Her gjelder det å vandre i Ånden og erkjenne og knuse. De fem kloke har sans for dette kanneliv, de elsker dette, og de får olje både på lampen og på kanna.