En mann gikk ut sammen med sønnen sin og kjøpte et esel. De var glade og fornøyde begge to der de gikk og trakk dyret med seg. Så kom en bonde ridende på hesten sin og han ropte: «Dere er to dumminger! Tenk å gå på bena! Ihvertfall kunne én av dere ri på eselet!»

Sønnen sa: «Mannen har jo rett. Sett deg opp på eselet du, far.» Jo, faren satte seg på eselet og så ruslet de videre. Så kom en kone forbi. Hun ristet på hodet og sa: «Du er ikke en snill far! Der sitter du og rir og lar den svake lille sønnen din gå!»

Faren steg ned han og lot sønnen ri på eselet. To gamle gubber kom forbi på veien og de sa til hverandre: «Se på den unge friske fyren, han lar den gamle faren sin gå der å traske!»

Vel, da satte faren seg opp på eselet bak sønnen. Nå var de to på eselryggen. Deretter møtte de en ung jente som så på dem og sa: «Fy for en skam! Tenk å la det vesle dyret bære to store tunge mannfolk. Hvis det hadde vært rettferdighet til, så hadde dere to båret det stakkars dyret!»

Hva skulle de gjøre nå mon tro? Jo, de surret føttene sammen på eselet og så stakk de en stang igjennom og løftet eselet opp og bar det.

Hvor lenge de bar eselet og hvor lang vei de hadde å gå, er det ingen som vet for ingen har skrevet det opp og fortalt det.