Hva mener du om advent?

Advent kan være stress, mye som liksom må fikses, kjøpes og vaskes... Men prøver å prioritrer det som er viktigst... Fokusere på han som kom (advent betyr jo annkomst, viss eg ikkje huske heilt feil) Å fokusere på han sammen med familien... Kjekt å forberede bursdagen til Jesus sammen! Bake kaker, fordi en må jo ha kaker når det er bursdag! Lage pynt - for det må jo pyntes når kongenes konge skal feires... Lese om korleis det var når han kom.. Og så klart, blogge litt om det ;-)

ADVENT. I l o v e it! 1) Advent er en tid for forventing. Forventinger til det som skal skje. På julen som er i anmarsj. "Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå". MEN som kristen minner adventstiden meg også om at vi fremdeles har grunn til å vente. Vi lever på en måte i en kontinuerlig "advent". Jesus sa han gik bort for å gjøre i stand et rom for oss. Han kommer igjen. Og det skal vi få vente på. Ha forventninger til at vil skje. (og der svarte jeg vel i grunnen på spørmsål 4 også:) 2)Ro. Glede. Barnslig glede. Forventning og spenning. 3)Når det er advent kan ENDELIG julemusikken skrus på!=) Lystenning er veldig viktig. Og de må være LILLA. Og det skal pyntes med lilla detaljer rundt forbi=) Juleverksted med kakebaking og julekortlaging. Nissene på låven er tradisjon, og stadig morsomt! (synes på en måte jeg svarte på 5 også her... jeg er visst ikke så god til å skille svarene fra hverandre)

1) Advent er for meg starten på jula, på en måte... Det er da nedtellingen begynner for fullt, og man venter på julaften og alt det innebærer. 2) Advent får meg til å føle forventningsfull, og jeg merka faktisk i går at jeg ble mer avslappa og rolig. Rart det der... 3)Tradisjoner: tenne lys og synge hver søndags morgen fram til jul, og sjokoladekalender (selv om den egentlig ikke er så om å gjøre). 4) Advent er ventinga på Jesu fødsel! Wohoo! Seierherre! 5) Lilla og lys må til for å få advent... Og så er jo alle mer gira på jul sånn plutselig...